Misjon i varme kilder

ENGLISH VERSION BELOW.

Jeg liker å tilbringe litt av fritiden min i onsen – japanske varme kilder. Der kan man slappe skikkelig av, bare være alene med tankene og be … og noen ganger møter du noen interessante mennesker.

Jeg har særlig pleid å gå i ett bestemt onsen en gang i uken. De første par månedene var det ingen som snakket med meg, men jeg lyttet til de eldre damene som pratet og delte fra livet sitt med hverandre. Det var en TV der også, og ofte så de på den og diskuterte de daglige nyhetene med hverandre.

Fast inventar

Det virket som om det alltid var den samme gruppen kvinner som satt der, selv om jeg selv gikk ditt på ulike dager og tidspunkt, siden jeg har en variert timeplan.

Jeg begynte å lure på hvordan det kunne henge sammen, at de samme damene alltid tilfeldigvis var der samtidig med meg – men snart fikk jeg vite at disse damene tilbrakte hele formiddagene sine, rundt 2-4 timer, i onsen nesten hver eneste dag uken gjennom.

Det var der de var sosiale og tilbrakte tid sammen.

Nysgjerrige på utlendingen

En gang jeg satt i kaldkulpen, kommenterte jeg tilfeldigvis på japansk til hun som satt ved siden av meg: «Vannet er virkelig kaldt!» Dermed begynte hun å stille meg en rekke spørsmål om hvem jeg er og hvorfor jeg bor i Japan. Snart visste hele gjengen av damer hvor jeg er fra og at jeg bor i Japan fordi jeg er musikkmisjonær.

De fortalte meg at de i flere måneder hadde lurt på hvor jeg var fra og om jeg snakket japansk.

Fra det øyeblikket av innlemmet de meg i gruppen. De ga meg alltid noe av isen de hadde med seg for å kjøle ansiktet i den varme badstuen, og de ga meg kald grønn te og var generelt veldig vennlige.

God venninne

Særlig en av damene begynte å ta jevnlig kontakt med meg etter at vi utvekslet telefonnumre. Da jeg dro hjem til Finland på ferie i fjor sommer, sendte hun med meg så mange gaver til mine venner og familie at de nesten fylte en hel koffert.

Vi besøker hverandre jevnlig og spiser middag sammen. Vi har det gøy med å synge japanske sanger sammen på karaokemaskinen deres.

Hun er godt oppe i årene, og av og til stiller hun spørsmål om meningen med livet. Jeg deler med henne om Jesus og min tro. Hun lytter til meg, men samtidig minner hun meg alltid på at hun er buddhist.

Vasket rent

I fjor jul inviterte jeg henne til julekonserten vår i kirken. Hun kom sammen med ektemannen, sønnene og barnebarnet. Etter konserten ga hun meg noen blomster og sa ordene jeg alltid vil huske: «Jeg føler det som om det skitne hjertet mitt har blitt vasket rent.»

Det er noe av det mest oppmuntrende jeg noensinne har hørt etter en konsert. Den hellige ånd arbeider i folks hjerte. Vår jobb som misjonærer, og som kristne, er å så frøet – evangeliet og Jesu kjærlighet. Vi må være klare til å dele når anledningen byr seg.

Vi ber om at vennene våre må bli frelst. Selv om vi inderlig håper en dag å møte dem igjen i himmelen, er det viktig å huske at menneskene rundt oss er våre venner, ikke våre målskiver. Vi planter frøet, men så er det Gud som arbeider i folks hjerte, både her i Japan og i Norge.

Skrevet av Mari-Kaisa Auvinen, utsending for Misjonssambandets finske søsterorganisasjon FLOM.

ENGLISH VERSION:

Onsen Ministry

When I have some free time, I like to spend time in Japanese hot springs, onsens. These are places where you can really relax, just be with your thoughts and pray … or sometimes you will meet some interesting people.

There is especially one onsen I’ve been visiting once a week. For the first couple of months, nobody talked to me. But I listened to the elderly ladies there, who were chatting and sharing their lives with each other. There is a TV in the sauna, and often they would be watching the news and commenting on the daily headlines.

It seemed to always be this same group of women sitting in the sauna, even though I went there on different days, since my schedule varies.

I was starting to wonder how it could be that the same women always happened to be in the onsen at the same time as me. But I soon learned that these ladies spend their whole morning, about 2-4 hours, in the onsen almost every day of the week.

This was their place to socialize and spend time together.

One time when I was in the cold water bath, I happened to comment in Japanese to the lady next to me: “The water is really cold!” And from there she started asking me a lot of questions about who I am and why I live in Japan. After few minutes, the whole group of ladies knew where I’m from and why I am living in Japan, that I’m a music missionary.

They told that for the past couple of months, they had been wondering whether I spoke Japanese, and where I’m from.

From then on, they included me in their group. They would always give me some of the ice they had bought from shop to freshen the face in the hot sauna, for instance. They also gave me some cold green tea and were really friendly to me.

One lady in particular began contacting me regularly, as we had exchanged phone numbers. When I visited Finland last summer, she sent with me so many gifts for my Finnish family and friends, that it filled up almost a whole suitcase.

We visit each other’s homes regularly and have dinner together. We have fun singing Japanese songs on their karaoke machine at their home.

Sometimes, she wonders aloud about the meaning of life, as she is already old. I talk about Jesus and share my faith with her. She listens to me, but at the same time she always reminds me that she is a Buddhist.

Last Christmas, I invited her to our Christmas concert at church. She came there with her husband, son and grandson. After the concert, she gave me some flowers and said the words that I will always remember: “I feel like my dirty heart has been washed clean.”

This is one of the most encouraging words I’ve ever heard after a concert. The Holy Spirit is working in people’s hearts. Our job as missionaries and Christians is to sow the seed, the word of the Gospel, the love of Jesus. We need to be ready to share whenever the opportunity arises.

We pray for our friends, for their salvation. Even though we hope from the bottom of our heart to meet them one day in Heaven, it is important to remember that the people around us are our friends, not our targets. We plant the seed, and God is the one who works in the hearts of people – here in Japan as well as in Norway.