Tidene skifter, du er konstant

Av Sonja, utsending i Indonesia. 

Det siste året har bydd på store og livsomveltende endringer for oss som familie og ektepar. Vi har ekspandert, gått fra å være to til tre, flyttet til den andre siden av jorden og fått nye jobber. Et totalt sceneskifte, med andre ord.

Lite og ingenting i mine omgivelser minner om hjemlandet Norge i skrivende stund. Svetten renner og håret står til alle kanter grunnet en skyhøy luftfuktighet. Smaksløkene får stadig hilse på nye smaker, og tidvis fryder de seg.

På dypt vann

Nokså nøyaktig et halvt år inn i vårt nye liv i Indonesia kan jeg med hånden på hjertet si at det koster å utsette seg selv og sin familie for så store omveltninger. Innimellom kan det oppleves som at noen har punktert svømmeringene, og at vi ligger og kaver i et basseng av kulturkræsj, språkvansker og misforståelser.

Noen dager toucher beina ned i bunnen av bassenget, og vi får en pust i bakken. Etter hvert innser man at man har blitt mer og mer svømmedyktig.

Plutselig gir ord og strofer mening, vi klarer å holde en tilsynelatende fornuftig samtale med hushjelpen eller naboen. Da melder mestringen sin ankomst. Straks savner man ikke kjøttkaker og brun saus, men tar seg selv i å bestille ris og lokale retter igjen og igjen.

Trygg havn

Den siste tiden har jeg blitt minnet om løftet og sannheten om at Gud er konstant, og hvilken hvile og trygghet det er å finne i Ham. Når alt annet føles fjernt og langt hjemmefra, er det godt å kjenne at Han er nær og ikke begrenses av landegrenser.

I lovsang, bønn og fellesskap med kristne kollegaer får vi rettet fokuset opp og utover. Det er lett å bli navlebeskuende i en krevende flytteprosess og stor livsforvandling, slik som vi nå står i. Vi har virkelig fått erfare at vår Herre opererer internasjonalt, og at hans Ånd bor i oss og selv går i forbønn for oss.

«På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.» Romerne 8,26

Velsignelser på veien

Det er oppmuntrende å få kjenne på omsorgen fra vår himmelske Far, som øser ut med velsignelser på vår vei. Det er stort å få ta del i hans pågående arbeid i Indonesia, og vi føler oss heldige som får kalle dette landet for vårt hjem for en periode. En dag skal vi tilbake til lapskaus og melkesjokolade, men for nå er ikke ris og nudler så aller verst.

Avslutningsvis kan du gjerne være med og be denne bønnen:

«Gud, lær med din vilje, og tilpass hjertet mitt etter dine veier. Dra meg nærmere din Sønn mens du åpenbarer dine planer for livet mitt. Vis meg hvordan jeg kan være med på å la din vilje skje på jorden som i Himmelen. I Jesu navn, amen.»