Bønn og relasjoner

For en liten stund tilbake dro jeg sammen med en lokal utsending her på øya (vi kaller henne Mina). Vi dro til en liten landsby ved kysten, ca 15 min utenfor der vi bor.

Dette er et område «Mina» har vært til og fra over ganske mange år. Det er et område med veldig enkel levestandard, der de fleste lever av å være fiskere, surfeguider eller er ansatt på hoteller i området. 

Vi har stadig hørt om dette området når vi har møttes en gang i måneden for å be for øya vi bor på. Mange som bor i den lille landsbyen har vært mye syke i det siste. Både barn og voksne.

Besøk til landsbyen

Denne gangen fikk jeg altså muligheten til å være med. Det var skikkelig hyggelig, der vi satt ned og prata med damene, lo og vitsa. Likevel var det så mange syke, mange med vonde mager, hoste, feber, og en alvorlig syk dame som bare lå i huset.

Jeg hadde tatt med blodtrykksmåler og sårutstyr. Veldig mange hadde lyst til å måle blodtrykket sitt når de skjønte at det var gratis og at jeg gjorde det for å hjelpe. For noen var det første gangen de målte blodtrykket, og de var veldig fornøyde når de fikk høre at det var normalt. Andre fikk høre at de hadde litt høyt blodtrykk og kanskje burde dra inn til legen.

Vi fikk besøke den alvorlig syke damen. Hun bare lå på gulvet, og de gav henne juice og velling. Hun var rastløs og urolig og hadde det ikke godt. Hun hadde lenge hatt ukontrollert diabetes, og nå hadde hun fått en del andre komplikasjoner.

Familien hadde tatt henne med flere ganger til sykehus for behandling, men de syntes ikke det hjalp. De hadde også tatt henne med til heksedoktoren, men det hadde heller ikke hjulpet.

Nå hadde dama og familien bestemt seg for at de ikke lenger skulle oppsøke hjelp. Så de hadde tatt kontakt med imamen på den lokale moskeen om de kunne komme og be for henne.

Bønn om helbredelse

«Mina» har allerede hatt muligheten til å dele bibelhistorier med noen av familiemedlemmene til den syke dama. Og hun minnet dem om at Gud elsker oss, alle mennesker, og at vi kan legge alt fremfor ham. Hun sa også at Gud har kraft til å helbrede i navnet til «Isa al Masih» (det Islamske navnet på Jesus). Hun fikk lov til å be for den syke dama mens mange andre satt rundt og hørte på.

Det skjedde ingen endring, og jeg fikk nylig høre at hun døde for noen dager siden.

Mens vi var der, ble jeg igjen minnet på å sette sin lit helt og fullt til Jesus. I ett og alt. Jeg skulle så gjerne gjort mer. Gitt dem svarene på hva de kunne gjøre for å bli friske. Og det eneste vi egentlig hadde å tilby var dette, bønn, trøst og å peke på Jesus.

Av og til kan man lure på hvordan Jesus tenker. Hvorfor ikke Jesus kunne valgt å helbrede denne dama, for eksempel. Men det er likevel ikke alt vi skal forstå. Likevel forteller Bibelen oss mye om det å være trofast til det Han har kalt oss til.

Be om at Gud må møte disse menneskene, og at vi kan få være hans utstrakte hånd.