Å komme hjem

Vi har akkurat hatt en god ferie i Norge, der vi har fått være sammen med venner og familie.

Følelsen av det å komme hjem er vi så heldige å få oppleve flere plasser, og etter mange år som utsending, er det vanskelig å si hva som egentlig er hjem.

Hvor er hjemme?

Hjem er nok kanskje der kjernefamilien er. Det var godt å komme hjem til Norge, men det var også veldig godt å komme hjem til Indonesia igjen.

I det vi parkerte bilen foran huset, hørte jeg nabokona rope “Alhamdullila” som betyr “Lovet være Gud”. Dette ble veldig sterkt for meg.

Naboer i alle aldre kom bort for å ta imot oss. Opplevelsen av at vi er på rett plass, traff meg. Og jeg skal være ærlig og si at i det øyeblikket tenkte jeg, vi kan jo ikke flytte herfra.

Samtidig 1 uke tidligere når vi var samlet med venner og familie i Norge, kunne jeg kjenne på spørsmålet om hvorfor vi reiser fra dette? Som du kanskje forstår, det kan være litt berg og dalbane i følelseslivet også som utsending.

Tilbake til Norge

Tidligere i sommer fikk vi muligheten til å være med på GF for Misjonssambandet, det var en veldig opptur. Å oppleve det fellesskapet som vi er en del av, lovsynge med flere tusen brødre og søstre, det var helt rått.

 Under GF, ble jeg flere ganger minnet på at dette er hjem, vi var alle der fordi vi har en felles Far. Et felles ønske om at hele verden skal få høre om frelseren Jesus. Et felles ønske om at folk skal få lov til å komme hjem, hjem til vår Far i himmelen.

 I løpet av flere år som utsending har jeg kjent på en takknemlighet ovenfor Gud, at han ønsker å bruke meg til å fortelle andre om den beste plassen som vi kan kalle “hjem”.