Den 18. august 2021 skulle turen gå til Japan for Ole Andreas, som skulle jobbe som ettåring for Misjonssambandet. Men som med mye annet for tiden ble det endring i planene, og han endte opp i Indonesia.
Hei!
Jeg heter Ole Andreas. Jeg kommer fra Brusand, som er en liten plass på Jæren. I fjor gikk jeg på Bibelskolen på Fjellhaug. Det var der jeg bestemte meg for å søke som ettåring for Misjonssambandet.
Dette var ikke en selvsagt ting å gjøre for en hjemmekjær jærbu, men i all hemmelighet søkte jeg likevel, og fikk tilbudet om stillingen. Dette takket jeg ja til, noe som overrasket både familie og venner.
Jeg skulle snart flytte ett år til Japan. Det var en skremmende og spennende tanke, og jeg gledet meg! Utreisedatoen min til Japan var 18. august 2021, men vi så fort at ikke alt kom til å gå etter planen.
Det ble en høst med mye venting og usikkerhet. I løpet av høsten var jeg en slags «potet» for Misjonssambandet. Jeg var med som leirleder opp til flere ganger, og til slutt flyttet jeg til Oslo og var en slags blanding av vaktmesterhjelp og miljøarbeider der.
Jeg fortsatte å jobbe med ulike oppgaver frem til en dag da jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å reise til et annet land dersom det var behov. Jeg sa selvfølgelig ja og hadde noen spennende dager i møte.
I løpet av to uker fra forslaget kom, satt jeg på karantenehotellet i Indonesia.
Nå har jeg vært i Indonesia i 3-4 måneder, og jeg stortrives! Hverdagen min er variert, jeg har oppgaver som omhandler barna til utsendingene i tillegg til oppgaver knyttet til Misjonssambandet sine prosjekter i Indonesia.
De første månedene av oppholdet var også ungGlobal (fra Bibelskolen Fjellhaug) her i Medan, noe som var enormt kjekt. Jeg fikk slenge meg på utflukter, ferier og fellesskapet sammen med dem.
Det kan være utfordrende å sitte «alene» på den andre siden av jorden, uten familie og venner. Noen dager kan det føles litt langt borte, og litt lenge til jeg skal hjem. Men det går alltid raskt over når jeg tenker på hvorfor jeg er her.
Jeg ønsker virkelig å kunne bety en forskjell for folk under oppholdet mitt her i Indonesia, både for lokale og utsendinger.
Dette er litt av en reise, og jeg reiser sammen med Jesus. Da jeg i høst ble litt urolig i det som føltes som litt av en storm, kjørte Jesus båten trygt i land, bare på en annen øy enn det jeg hadde planlagt.
Jeg er evig takknemlig og privilegert over å få være med i dette viktige arbeidet. Bistand som hjelper og misjon som redder.