Refleksjoner

En etter en kommer de inn i klasserommet - det blir vel riktigere å skrive cafeen, egentlig. For det er i en cafe mye av undervisningen har funnet sted.

Vi har akkurat sagt farvel til 19 elever fra Fjellhaug, det har vært en fest og stor velsignelse å ha de på besøk. Noen utfordringer har vi hatt underveis, men nå sitter vi her, i “klasserommet” friske, motiverte og takknemlige.

Siste skoletime for Teft på felt 2021 handler om refleksjon. Hva har 2,5 måned i Indonesia gjort med deg?  

Det var inspirerende å sitte der å lytte, så inspirerende at jeg hadde lyst til å dele noen av disse. Følgende er refleksjoner skrevet av elever fra Teft-kullet 21, etter godkjennelse fra de gjeldende.

Gjestfrie

"Først av alt er det folkene her nede. De har helt siden vi kom til Indonesia invitert oss inn i hjemmene sine, sagt hei og vært til stede. Når vi hadde faget HMS (Henge med S*s*k) og gikk i gatene her vi har bodd, ble vi invitert inn til damene der.

Vi ble invitert inn for å spise lunsj hos en av dem en dag. Da laget hun lunsj/middag til oss og satt bare og så på at vi spiste. Hun lærte oss å knytte armbånd og fortalte oss om Indonesia.

Når vi var på Mentawai ble vi ofte sittende inne hos folk. Master, han som jobbet på hotellet, lagde burger, te, nudler og kaffe til oss og var oppriktig interessert i å bli kjent med oss og hvem vi var. Han brukte mye av sin tid. Både han og vennene hans satt flere kvelder og spilte med oss, kjøpte kake og spurte hvordan vi hadde det."

"Det har også gjort inntrykk på meg når jeg har sett dem legge seg ned for å be. Da blir det så mye mer tydelig at de faktisk baserer livet sitt på en helt annen sannhet enn oss.

Det har fått meg til å tenke på at de har et helt annet utgangspunkt for ting de gjør. Jeg skjønner liksom ikke helt hvor de får styrken sin fra, og hvor motivasjonen til å leve en dag om gangen, fra hånd til munn, kommer fra."

Like fremfor Gud     

"I løpet av oppholdet i Indonesia har vi ukentlig gått bønneturer på morgenen. Jeg husker spesielt en av de første dagene vi gikk, vi var 3 stk som gikk sammen. Når vi gikk forbi folk, velsignet vi dem og smilte til dem. 

En i vår gruppe ba for en mann og sa: «velsign denne mannen, Gud, du kjenner ham ved navn og vet hvor mange hårstrå han har på hodet.» Dette gjorde veldig stort inntrykk på meg.

Gud har skapt alle mennesker. Han kjenner alle ved navn og vet hvor mange hårstrå de har på hodet. Til og med her i Indonesia. Til og med disse som ikke tror på ham, har han en så stor kjærlighet for. Ikke bare for oss i vår boble i kristen-Norge og på Fjellhaug.

Vi står alle like fremfor Gud. Hudfarge, etnisitet, penger eller status har ingenting å si. Gud ser ikke på utsiden vår, men han ser hjertene våre. Jeg har jo aldri bevisst hevet meg over noen andre, men jeg tror det er en fordom som har lurt og ligget i bakhodet. Bare fordi jeg kommer fra Norge og der vi liksom skal være så mye smartere og rikere enn alle andre.

Det var så godt at Gud smalt det litt i fjeset mitt. Det trengte jeg. Jeg håper at jeg også kan bli bedre til å møte alle mennesker med den kjærligheten Gud har for dem! Dette var ganske i starten av oppholdet, og jeg tror det har preget tankegangen min en del her nede."

Søsken

"Det gjorde inntrykk var når vi besøkte kirkene på Mentawai. Det fellesskapet vi følte med ungdommene som lærte oss å synge Dalam Yesus kita bersaudara (I Jesus er vi alle søsken) var så bra!

Det var spesielt å synge sammen med folk fra en totalt annen kultur, og med et helt annet levesett, om at vi er brødre i Kristus. Og å vite at vi faktisk er brødre var ennå bedre!"