Å være ett legeme

Jeg følger den smale gangen innover mot huset til pak «Luka». Jeg har blitt bedt om å komme og se på sårene hans.

Han har hatt disse sårene i et år og har vært til diverse leger uten å ha fått hjelp. Sårene er væskende og er fylt av gultbrunt grums.

Jeg spør hvordan sårene er blitt behandlet til nå. Han forteller meg at han har prøvd mye forskjellig, fordi det er mange som vil gi råd, men det er ikke alle råd som er like gode.

Sårene er aldri blitt dekket til, fordi det er en allmenn oppfatning her at alle sår må holdes åpne, slik at de tørker fort.

Det siste han har prøvd, er å kjøpe antibiotikakapsler på apoteket og tømme innholdet i kapslene rett ned i sårene. Dette skal få såret til å gro fortere, sier vennene hans. Men det har ikke hjulpet, bare gjort vondt verre.

Sårene ser ikke fine ut, og vi begynner prosessen med å rense ut alt som er dødt og infisert, slik at frisk ny hud kan vokse frem. 

Gyllen åker

For noen måneder siden hadde vi en felles bønnesamling for nasjonale og internasjonale arbeidere. Vi ba for mange ulike temaer.

Da vi skulle be for «høsten», fikk jeg et bilde. Jeg så en vidstrakt gyllen åker som strakte seg så langt at jeg ikke kunne se enden på den. Foran åkeren så jeg en lang rekke med arbeidere som hadde med seg ulike verktøy.

De som sto nærmest åkeren, sto med ryggen til åkeren, og foran dem igjen var det store grupper arbeidere samlet som var på vei ut i åkeren, men de ble stående og diskutere med hverandre. Det var tydelig at de var uenige med hverandre.

Blitt dannet dype sår

Etter snart 10 år som utsending i Indonesia, har jeg dessverre sett mye uenigheter blant brødre og søstre, både nasjonale og internasjonale. Jeg har sett hvor ødeleggende det er og hvordan dette stjeler fokus fra det som er vårt felles mål. 

Noen ganger er det blitt dannet dype sår som ikke vil gro, team har blitt splittet og relasjoner blitt brutt.

Jeg har også sett hvor effektiv denne strategien fra den onde er, og jeg har kjent det selv på kroppen. Jeg har blitt såret og kjent på et ønske om gjengjeldelse og at jeg skulle få min rett. Fordi jeg har jo rett, ikke sant? Eller ...?

Jeg har også kjent på kampen i dette. Jeg har strevd med mitt eget ønske om at alle andre må få se hvor urettferdig jeg har blitt behandlet. Samtidig som jeg innerst inne vet at det også er en annen side av saken.

En stemme inni meg har bedt meg om å tilgi og begynne prosessen med å rense opp i det som er dødt og infisert i mine sår, slik at noe nytt kan vokse frem.

Vi er ett

Hvorfor er det så utfordrende å skape enhet? Hva betyr det egentlig at vi er ett?

I 1. Korinterbrev kapittel 12 leser vi at vi ble døpt med en ånd til å være ett legeme (vers 13), at Gud har satt sammen legemet på en helt spesiell måte for at det ikke skal være splittelse i legemet, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre (vers 25). Vi blir også minnet på at om dersom ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med (vers 26).

Enhet er såpass viktig at det er noe av det Jesus fokuserer på å be om rett før han blir tatt til fange.

«Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt til dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.» Joh 17,22-23

Jobber for samme mål

I det siste har Gud vist meg hvor mektig det er når hans legeme jobber sammen for samme mål. 

Den første som kom i kontakt med pak «Luka» var en nyomvendt dame som elsker Jesus og bare måtte dele sin tro med ham.

Denne damen er et fyrverkeri og trigger nysgjerrighet og en lengsel etter å lære mer på grunn av sin utrolige entusiasme for Jesus, men hun har ikke kapasitet til å følge opp.

Deretter sendte Gud noen andre troende hans vei som har en sterk utrustning i opplæring og disippelgjøring. Dette teamet syntes i utgangspunktet at det var vanskelig å forholde seg til den nyomvendte damen, fordi hun har en annen fremgangsmåte enn dem.

De valgte likevel å legge dette til side, fordi de vet at de har samme mål, og de ser også hvordan Gud virker gjennom henne. De har derfor funnet en måte å samarbeide på. På grunn av at pak «Luka» hadde sår som ikke ville gro, ble jeg kontaktet for å hjelpe.

Vi er nå en gjeng med forskjellige nasjonaliteter, menighetsbakgrunn, forskjellige organisasjoner, forskjellige utrustninger og helt sikkert forskjellige meninger som jobber sammen for samme mål, og det er godt å kjenne på enhet på tross av alle disse ulikhetene.

Fordi sårene til pak «Luka» er såpass ille, må de stelles hver andre dag. Jeg har spurt om ikke det er noen han ønsker skal være med og holde ham med selskap og avlede litt fra smerten under sårstellet.

Han foreslo selv at «mas Yo», en indonesisk evangelist, skulle bli med. Det er spesielt å se hvordan han blir berørt av det som «mas Yo» deler med ham.

Han er veldig fascinert over at Jesus døde på korset for våre synder og har stadig spørsmål. Vi fortsetter å be om at Gud skal jobbe i pak «Luka», både fysisk og åndelig.

Farlig når Kristi legeme samles

Det er ikke rart at den onde ikke ønsker enhet blant troende. Han vet hvor farlig det kan være dersom Kristi legeme samler seg, legger uenigheter til side og begynner å jobbe sammen mot samme mål.

Men for at det skal skje, må noen ganger gamle sår renses opp i først, slik at noe nytt og vakkert kan vokse frem.