Tre av lærerne i prosjektområdet vårt reiser på eget initiativ rundt til elevene sine for å undervise dem og følge dem opp. Det gir glede og inspirasjon!
I overkant av 1 år har koronapandemien påvirket menneskers liv i hele verden. Endringene pga. pandemien har hatt innvirkning på helse, utdanning, økonomi og kommunikasjon.
I Indonesia har vi sett at samfunnet på sett og vis har lært seg å leve med de store endringene som har skjedd.
Vi har også sett i prosjektene at enkelte er veldig selvopptatte, mens andre viser en utrolig evne til å hjelpe andre tross egne utfordringer.
I prosjektet vårt som ligger i et område som heter Deli Serdang er det 3 lærere som har vært til stor inspirasjon for oss. Forholdene for barn som går i 1-10 klasse er utfordrende. Alle skoler i vårt område har vært stengt i over 1 år.
Internettundervisning har fungert dårlig i Deli Serdang, ettersom de som bor der er fattige og ikke har råd til internett.
Pga. dette har 3 lærere på eget initiativ begynt å gå hjem til barna for å undervise dem der og se til at de greier å gjøre oppgavene de har fått utdelt.
Å dra hjem til foreldrene uten å få ekstra betalt gjør noe med foreldrene og elevene. Det betyr noe å se at lærerne virkelig bryr seg om barna og at de lærer å lese og skrive.
Metodene til lærerne er relativt enkle, og de har med seg materiale som de har laget selv. Noen har blitt veldig flinke til å lese, mens andre ikke har lært å lese enda.
Foreldrene til barna er veldig glade og rørt av initiativet til lærerne. Mange av foreldrene har vist stor støtte til lærerne og legger til rette, slik at de har et eget sted de kan lære.
Et av prosjektet sine mål er å øke leseferdighetene til studentene. Før NLM startet prosjektet i dette området, ble det gjort en undersøkelse av leseferdighetene til studentene.
Resultatene fra undersøkelsen var bekymringsfulle, mange av elevene kunne ikke lese i det hele tatt, selv om de har gått flere år på skole.
Resultatene ble videreformidlet til lokale myndigheter og lærerne. Men det er vanskelig å få gjort noe på myndighetsnivå, da de som jobber med dette har ansvar for et stort antall skoler, og utfordringene er nok store på mange skoler i Indonesia, spesielt i fattige områder.
De som jobber som lærere for 1.-, 2.-, og 3.-klasse har veldig lav lønn. Månedslønnen deres er 500 kr. Dette er så lavt at de av FN vil kunne bli klassifisert som fattige, ettersom de lever på rundt 1,90 dollar om dagen.
Flere av lærerne bor utenfor landsbyen og har familie. Det er svært utfordrende å få nok penger til familien sin på en så lav lønn.
Dette påvirker også læringsmiljøet på skolen, i tillegg til at mange av foreldrene til barna ikke har evner og tid til å hjelpe barna med lekser.
Vi håper at NLM sitt prosjekt kan bidra til å bedre leseferdighetene hos barna, og at vi kan bidra til å påvirke lokale myndigheter, slik at lærere og elever får bedre vilkår.
Med oss på veien tenker vi på de 3 lærerne som frivillig går hjem til barna og underviser dem, og husker på at det bare trengs 1 person for å gjøre en forskjell.