Salt og lys

Det er drøyt et år siden vi bosatte oss her, og opplever det som et voksende og populært turistmål i landet. Men det er på mange måter også et mørkt sted, der folk blander majoritetsreligion sammen med gammel folketro og skikker. Og i tillegg har man alt det som turismen og backpackerkulturen fører med seg.  

Da vi flyttet, visste vi ikke om en eneste lokal kristen som bodde i denne byen. VI visste det var en australsk familie som vil være lys og salt, og vi hadde hørt rykter om at det fantes en liten kirke på et hotell. Dette området er et sted mange har bedt for, men av ulike grunner har få flyttet hit.  

Lite fellesskap 

Siden vi bosatte oss her har det kommet enda en internasjonal familie til av samme grunn som oss, så vi er nå totalt tre familier i den byen vi bor. Vi har også fått kontakt, og går jevnlig i den lokale kirka, der kirkemedlemmene hovedsakelig består av indonesere som kommer fra andre steder i landet og én lokal troende, som er hotelleieren.  

Etter at vi flyttet til denne byen i sør, har vi bedt mye for menneskene som bor her. Om at Gud må virke i hjertene, vise seg for dem i drømmer og syner, og at vi kan få bli ledet til å møte mennesker som er søkende. 

Fremtidshåp 

Hos noen tidligere naboer fikk jeg god kontakt med barnepiken, Kak S. Vi har hatt flere samtaler, og snakket om alt mulig, fra hverdagslige ting til tro. Hun kan fortelle at hun har hatt drømmer, og vi fikk også snakket litt om de drømmene. Mye kunne blitt sagt om dette, men de siste gangene jeg så henne, ville hun ha økonomisk hjelp fordi hun ville bytte tro og bli døpt, og da følte hun at hun også måtte flykte til en annen kant av landet. Vi fikk gitt henne en bibel som hun smuglet med seg hjem ved å binde den fast under klærne bak på ryggen. Kak S har på sin trosreise hatt flere ulike møter med kristne, både indonesere og utlendinger. Hun har fortsatt lang vei igjen. Vi er mange som ber for henne. 

I ettertid, etter at hun flyttet, har det slått meg flere ganger hvor stor Gud er! Det var i utgangspunktet ikke så viktig eller veldig avgjørende hva vi snakket om, eller det jeg sa. Men det at vi i det hele tatt har vært der, til stede i livet hennes akkurat da, var det viktige. For det er Gud som har gjort og fortsatt gjør selve jobben, både med henne og andre! Vi er kalt til å være jordens salt og verdens lys. Så la oss være til stede over alt i verden der det trengs.