Som andre mennesker

I Indonesia er det vanskelig å få hjelp dersom man er mentalt syk. De fleste som er mentalt syke blir stuet inne på et rom hos sine foreldre dersom de er så heldige å ha foreldre. Hvis ikke, blir de satt på et gatehjørne eller langs veien.

Mange av de som er syke er ofte innendørs fordi de blir sett ned på av samfunnet rundt seg. Forståelsen for psykisk sykdom er lav i Indonesia. Første gang jeg ble kjent med en person som var mentalt syk var i 2014 da jeg begynte å jobbe for et mentalt helse-prosjekt i regi av NLM. 

Av og til usikker

Når det gjelder meg selv så er jeg av og til litt usikker i jobben min. Er jeg flink nok slik at jeg kan hjelpe de som er syke? Hva kan jeg gjøre for dem? Kan de bli friske? Hva hvis de blir sinte på meg og begynner å slå meg?

I tillegg til dette er det mange andre spørsmål som rører seg. Jeg tror at en del andre som jobber med folk som er mentalt syke her i Indonesia har noen av de samme spørsmålene som meg. 

Føler seg fremmedgjort

Etter at jeg begynte å jobbe i NLM sitt helseprosjekt har jeg jeg truffet flere personer som er mentalt syke. Jeg har også truffet flere familier som har familiemedlemmer som er syke.

Historiene jeg har hørt fra de ulike familiene er at de som er mentalt syke føler seg fremmedgjort og de får lite hjelp. Samfunnet ser ned på dem.

En vanlig oppfatning i Indonesia er at folk som er mentalt syke er syke pga. foreldrene sine synder, umoralske handlinger eller fordi de ikke har en sterk nok tro. 

På grunn av dette føler mange familier skam, fordi de har familiemedlemmer som er syke og de prøver å skjule dem fra andre. De som bor i fattige områder har nok enda større utfordringer når det gjelder personer som er mentalt syke pga. at det er lite kunnskap om mental sykdom.

Mange familier bringer de syke til trollmenn og sjamaner for at de skal bli bedre, men dette gjør det som oftest bare verre.

Akkurat som andre mennesker

Jeg er takknemlig for alt jeg har lært gjennom arbeidet mitt i NLM sitt helseprosjekt. Hva jeg hadde hørt og sett før jeg begynte å jobbe med folk som er mentalt syke er veldig forskjellig fra hvordan det faktisk er.

Folk som er mentalt syke er akkurat som andre mennesker, men de har ekstra utfordringer. Mange kommer fra vanskelige hjem og mange har også opplevd vonde ting.

Felles for de som er mentalt syke er at de har drømmer om å bli friske og å ha et verdig liv uten at lokalsamfunnet ser ned på dem. I tillegg er det viktig at familie og lokalsamfunn tar vare på dem og støtter dem. 

Starte med oss selv

Hvordan kan vi greie å fjerne det negative stigmaet rundt mennesker som er mentalt syke, og hvordan kan vi hjelpe disse menneskene på en best mulig måte? Først av alt må vi starte med oss selv.

Alle mennesker trenger å kjenne at de er verdsatt og elsket. Det er Gud som har skapt alle mennesker. Hvert eneste menneske er uendelig verdifullt for Gud uavhengig av hvordan vi ser ut, hva vi har oppnådd eller hva andre tenker om oss selv. 

Så hva er vår rolle som mennesker som tror på Jesus? I 1. Joh. 4 står det; «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud». 

Som kristne er det ikke nok å bare fortelle om Guds godhet, vi må også vise Guds kjærlighet i praksis. For eksempel kan vi ved hjelp av prosjektet bidra til at folk som er syke får riktig hjelp og samtidig hjelpe dem å se at de er uendelig verdifulle i Guds øyne. I Galaterne 6:2 står det; «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov».

Å hjelpe folk som er mentalt syke til et bedre liv er et viktig mål i NLM sitt prosjekt for mentalt syke i Indonesia.