Når du vandrer med Gud

For snart 3 år siden satte vi oss på flyet ned til dette vakre landet. Mye usikkerhet og spenning lå i lufta. Jeg skal være ærlig og si at det har vært noen krevende år, men det er ingen tvil om at det å reise ut for NLM, og det å få lov til å tjene i Guds rike på et annet kontinent, har lært meg mye.

Handler ikke om deg og meg

Under en samtale med en god venn fortalte han meg dette: Når vi reiser ut, handler det ikke om deg og meg, det handler om Gud og hans arbeid.
Dette startet en prosess i meg.

Det er så lett å tenke på hva jeg skal få til når jeg tjener Gud. Men det handler ikke om meg og hvor mange jeg leder til Gud i løpet av mine x antall år i dette landet. Selvfølgelig ønsker jeg å dele Guds rike til så mange som mulig! Men jeg kan ikke frelse noen, det er det Gud som gjør.

Aldri følt oss tøffe

Før vi reiste ut, var det mange som fortalte oss hvor tøffe vi var som valgte å reise ut. Dette er jo ment som et kompliment, men samtidig likte vi det ikke helt, for vi har aldri følt oss tøffe. Men disse komplimentene gjorde likevel noe med oss.

Når ting var/er vanskelig, er det iblant lett å legge skylden på organisasjonen vi er en del av. Vi har jo vært så «tøffe» å reise ut, så nå burde organisasjonen stille opp.

For meg var det godt at en sa til meg: «Det handler ikke om deg.» For som nevnt over, det handler om Gud. Tenk så stort at Gud ønsker å bruke oss, meg, vår organisasjon til å dele Guds rike med verden!

Kalt til å være annerledes

Under et avskjedsmøte i Norge før vi reiste ut var det en mann som delte med oss: «Det viktigste dere kan gjøre når dere er ute, det er å leve tett til Gud. For det vil påvirke hvordan dere møter mennesker.»

Vi er kalt til å være annerledes, vi er kalt til å gå mot strømmen. Hvordan skal vi gjøre det? Jo vi må leve tett med Gud. Og jeg tror vi må be om hjelp til å se verden igjennom hans øyne. Vi må rett og slett få hjelp til å fjerne de kulturelle og miljøpåvirkede brillene som vi har på oss.

Jeg kan love deg, det å leve i dette landet blir bedre og bedre, fordi jeg er blitt flinkere til å kaste mine norske briller vekk. Jeg er helt avhengig av å se på dette landet og mine medmennesker med Guds øyne. Han elsker dem, og hvis jeg skal gjøre det samme, trenger jeg Guds hjelp.  

Jeg er glad for at min tid i dette landet ikke er helt ferdig, for hvis jeg er ærlig, må jeg nok si at det har tar tid å lære!

Be

Vær gjerne med og be om:

• At vi utsendinger må få tålmodighet til å lære mens vi lar Gud virke gjennom oss.
• At vi kan se på dette landet med Guds øyne.
• At Gud må vise oss hvilke veier han ønsker at NLMs arbeid skal gå.