Sannhetsdrikken

Jeg var usikker på om jeg kunne se på. Hva sier jeg til dette? Hva om de plutselig tvinger meg til å ta del i det? Hva gjør jeg da, hva sier jeg da?

Selv om majoritetsreligionen i Indonesia er islam, er det et land med mange ulike religioner, inkludert animisme og okkultisme. Noe vi mer og mer erfarer i møte med mennesker her.

Tyveri og overtro

For å ta dere med tilbake til starten av teksten. Det hele startet med at noen bestemte seg for å bryte seg inn hos oss og stjele en motorsykkel, noe de klarte veldig bra.

I lys av dette fikk vi innblikk i den mer tradisjonelle overtroen, som ikke stammer fra majoritetsreligionen i landet.

Det samfunnet vi er en del av nå liker ikke at folk stjeler. Vi har hørt mange historier hvor de tar det så langt at de (mobben) faktisk tar livet av tyvene. De sier at «det er den beste måten å forsikre oss om at det ikke skjer igjen». 

Forbannelse

Naboene var veldig interessert i å finne ut hvem de skyldige var. På grunn av dette ble det avtalt og organisert at det skulle holdes et tradisjonelt ritual.

Som en troende mann vet jeg veldig godt at det finnes mye både gode og onde krefter mellom himmel og jord. Og det de planla å gjøre foran huset vårt var absolutt ikke noe som kommer fra det gode.

To uker etter at selve tyveriet fant plass var det tid for ritualet, for å finne ut om noen i vår landsby hadde tatt del i, eller hørt noe om tyveriet.

De samlet seg foran huset vårt, der tyveriet hadde skjedd. En trollmann ankom med en spesiell type jord fra en gravplass på øya. Nå skulle det skje, trollmannen skulle blande jorden med noe hellig vann av noe slag og forbanne drikken. Overhodet i hver husstand i landsbyen skulle drikke. 

Drikken fungerer på følgende vis; Har du tatt del i, hørt om eller vet hvem som har gjort det og du drikker, vil en forbannelse komme over deg i form av sykdom eller død og den vil følge med slekta helt ned til 7 generasjoner.

Stressende opplevelse

Folkemengden begynte å samle seg foran huset. Jeg gikk inn og ut, inn og ut igjen, visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Er det rett av meg å se på dette? Frykten av å bli presset til å drikke preget meg. Selv om de mørke kreftene ikke har noe makt over lyset, hadde jeg ikke lyst til å ta del i et slikt ritual.

Plutselig roper en mann: ”Du hvite der inne, kom hit, du må også drikke!” Han lo litt mens han sa det, men jeg holdt meg rolig. Heldigvis var det ingen flere som ropte om at jeg burde være med.

Landsbyens ære sikret

Det var mye mennesker foran porten vår. Overhodet i hvert hus drakk. Like fort som alle kom, forsvant de igjen. Noen virket litt irritert, kanskje litt oppgitte over at de måtte gjennomføre dette på grunn av en utlending.

Naboen som hadde arrangert ritualet var fornøyd over at alle drakk. Som han sa: ”Enten er noen veldig tøffe, eller så er det ingen fra vår landsby som er en del av det.” De lokale ønsker jo ikke et dårlig rykte om landsbyen!

Lærerikt

Jeg skulle ønske vi hadde sluppet å bli frastjålet en motorsykkel for å erfare dette, men det var og er en viktig erfaring for å skjønne litt hva som beveger seg blant våre naboer. I denne og i flere andre tilsvarende sammenhenger får vi blant annet mulighet til å spørre: ”Hvordan samsvarer dette med deres tro?”.

Her vi bor har jeg ennå ikke møtt et menneske som sier at det er et problem. Den tradisjonelle overtroen, kulturen og majoritetsreligionen går hånd i hånd i dette landet.

Det er stort å få muligheten til å bo midt oppe dette med verdens beste budskap! Vær gjerne med og be om at vi må få frimodighet til å dele det i gjerninger og ikke minst med ord. Gud er god!