Fra Peru til ukjent fremtid i Norge

Dagen vår i Peru begynner cirka klokken seks siden ungene skal være på skolen klokken halv åtte. Skoledagen slutter halv fire, så de må ha rikelig med niste med seg. Ungene går i peruansk skole, i tillegg har de Globalskolen (nettundervisning for norske barn i utlandet). De trives og har fått seg venner som av og til er på besøk i helgene.

Turn, pastorkursing, søndagsskole og ridning

Hushjelpen Eloina er hos oss hver dag. Det er hun som tar imot minsten når han kommer litt tidligere hjem. De to eldste har også aktiviteter utenom skolen. Særlig Anna Dorthea er opptatt med turn fire ganger i uken. Så ukene er rimelig travle og kvelden kommer fort på når leksene er gjort.

Tore er stedlig representant og har forskjellige administrative oppgaver i tillegg til kursing av pastorer, så han har fulle dager. Ragnhild er feltsykepleier og jobber ellers med leirarbeid og søndagskolearbeid. Hun har ikke full stilling, så et par morgener i uka drar hun til politistallen og rir, før jobben.

Vi har hatt en del besøk fra Norge, både av team, skoleelever og andre i løpet av tida vår her. Vi har tre romslige gjesterom som ofte er i bruk.

Gleder og utfordringer

Det vi setter mest pris på ved å være misjonærer, er å bli kjent med så mange forskjellige mennesker, og jobbe i en annen kontekst med alt det innebærer av kultur og språk. Mange av oss får også være med å påvirke på en måte som vi nok aldri ville fått gjøre i Norge.

Noe som er vanskelig, er når det oppstår konflikter, særlig dersom dette rammer misjonærfellesskapet. Vi er så få her ute, og vi er både arbeidskollegaer, venner og hverandres familie. Tore merker det særlig godt siden han har et overordnet ansvar for NLMs arbeid både i Peru og Bolivia, samt ansvar for to nasjonale kirker og et seminar.

Hjem til Norge

Vi reiste til Peru i 2012 og er nå ute på åttende året sammenhengende, men flytter hjem til Norge i april neste år.

Det er nok mye vi vil savne. Sol hver dag, deilig frukt, peruansk mat, venner, ridning hos politiet, turninga til Anna Dorthea, det å komme hjem til ferdig middag ...

Vi har kjøpt rekkehus på Langhus, ikke langt fra Tore sine foreldre, og har tenkt å gå i lokalkirken til NLM Follokirken. Vi håper å få bli en del av fellesskapet der, som vanlige medlemmer.

Vi er spente på hvordan ungene vil trives når vi kommer til Norge, om de finner seg til rette og får venner. Vi er også spente på hvordan hverdagen blir, hvordan ungene takler norsk klima, med regn og snø.Ungene våre ser helt norske ut, men de er nok mer peruanere enn nordmenn.

Ellers vet vi ikke noe om jobb enda. Ragnhild vil søke på sykepleierstillinger lokalt. Tore sin fremtid er mer i det blå.