Sommerens store feiring

Det er sommer i Mongolia, og temperaturen ligger i snitt på 30 grader om dagen. Mongolia har gått fra å være kledd i et teppe av beige, til å bli mer og mer kledd i grønt. Selv ikke myggstikk spredt jevnt over hele kroppen kan legge en demper på en nydelig sommer i Mongolia.

Tre dagers feiring

Dette dannet bakteppet for årets største feiring i Mongolia. Naadam er en nasjonal feiring som strekker seg over tre dager i midten av juli. Tradisjonelt sett er det 11.–13. juli, men med noen regionale variasjoner.

I løpet av disse dagene konkurreres det i de tradisjonelle mongolske idrettene hesteløp, bueskyting og mongolsk bryting. Sett med norske øyne kan man sammenligne denne feiringen med den norske 17. mai-feiringen.

De aller fleste finner veien til sitt lokale stadion for å få med seg de ulike konkurransene. Det er boder som selger nips, klær, mat og drikke. Noen går i vanlige klær, mens andre har pyntet seg med sine tradisjonelle drakter.

Støvsky i det fjerne

Slik som det sies at nordmenn er født med ski på beina, kan en si at mongolene er født på hesteryggen. Under Naadam ble det arrangert flere hesteløp, hvor man konkurrerte i ulike aldersgrupper. I Khovd ble hesteløpene arrangert et stykke utenfor byen, og løpet var 35 kilometer.

Løpet startet tidlig om morgenen for å slippe unna den verste varmen, og i målområdet var flere tusen mennesker samlet for å få med seg dette.

Det første tegnet på at rytterne nærmet seg målgang, var at man kunne skimte en støvsky i det fjerne. I løpet av den neste timen vokste støvskyen seg større og større, til man til slutt kunne se rytterne nærme seg mål. Da løpet fort kunne strekke seg over litt tid, var det salgsboder av ulike slag i målområdet - likt som ved stadion.

Bryting og bueskyting

På stadion foregikk konkurransene i bryting og bueskyting. I mongolsk bryting er det bare menn som konkurrerer, og de er da kledd i tradisjonelle mongolske støvler, en truse og en kort åpen overdel. I tillegg har de en hatt som de har på seg før og etter brytekampen. Det som er litt spesielt med mongolsk bryting, er at konkurrentene ikke er delt inn i vektklasser.

I bueskyting konkurreres det i både kvinneklasse og herreklasse. Her var konkurrentene kledd i flotte nasjonale drakter, deel, og skjøt med pil og buer laget av tre og bein.

I tillegg til å bli imponert over skytterevnene til deltakerne, ble nordmannen i meg litt redd over den manglende HMS-kunnskapen. Her sto dommerne nesten rett ved siden av blinken, og skytterne skøyt piler over andre skyttere som sto nærmere blinken. Porten inn til bueskytterbanen var rett ved siden av blinkene, så det første man ble møtt av var piler som kom susende mot deg. Skremmende, men ikke avskrekkende.