Taler til de utenfor kirka

Misjonærlivet er både spennende og interessant – vi får bruke oss selv på en helt annen måte enn om vi hadde bodd i Norge. Nå var det blitt min tur til å tale på japansk – for første gang – på en søndagsgudstjeneste i Aotani kirke.  

Ryktet går

Tidligere i uka nevnte jeg tilfeldigvis for noen venninner at jeg skulle tale i kirka på søndagen, og at talen ville bli lagt ut på internett. Dette spredte seg som ild i tørt gress til samtlige av mine venninner i nabolaget og andre bekjente.  

De neste dagene møtte jeg stadig venninner og andre som hadde hørt at jeg skulle tale på japansk, og som spurte etter internettadressen til kirkas YouTube-kanal. Til slutt la jeg for enkelhets skyld ut lenken på Instagram – og med det visste plutselig enda flere venner og bekjente rundt omkring i byen om søndagstalen. 

Nysgjerrige

Dagene etter søndagsgudstjenesten møtte jeg igjen både venninner og andre damer som faktisk hadde hørt talen på YouTube. Det er i disse øyeblikkene man oppdager at det egentlig ikke er så mange utlendinger her, og at mange naturligvis er nysgjerrige på hvem vi er og hva vi står for. Å høre søndagstalen min lærte dem jo mye om det vi tror på. 

I etterkant har jeg hatt flere spennende og interessante samtaler. Tenk at jeg fra talerstolen også skulle få tale til så mange utenfor kirka! 

Enkelt språk

Jeg talte over Matteus 15,21–28, om kvinnen som maser på Jesus for å få hjelp. Det kan først virke underlig at Jesus ikke hjelper henne med en gang – men hennes pågangsmot og tro er så fin.  

Japansk er vanskelig, og selv etter nærmere fire år bruker både jeg og mannen min et enkelt språk når vi taler – langt enklere enn det en japaner ville brukt. Det er det flere grunner til – for eksempel vår mangel på ordforråd. Japansk er et veldig ordrikt språk, og vi kan hovedsakelig bare de vanligste og mest brukte ordene. I Japan finnes det også en tydelig rang mellom mennesker, og dette finner vi igjen i språket. Språket har ulike nivåer av høflighet, og siden Gud er over alle andre i rang, påvirker det hvordan man taler om ham. Man bruker de aller høfligste taleformene, noe som gjør at språket kan oppleves formelt og innviklet.  

Men vi behersker ikke alle disse aller høfligste formuleringene like godt. Vi blir litt mindre høflige enn hva enkelte prester er når vi taler om Gud. Det kan noen ganger ha sine fordeler – for det gjør oss også enklere å forstå. Etter talen min denne søndagen kom en 85 år gammel dame bort til meg og sa: «Endelig forsto jeg hva denne bibelteksten forteller oss. Det har plaget meg helt siden tenårene at jeg ikke har forstått den».  

Gud kan bruke våre mangler

I Bibelen leser vi om disipler som stadig kommer til kort. Men siden de vandrer sammen med Jesus, blir det godt nok likevel. Det er godt å merke at det samme gjelder for oss. I Japan får vi vandre med Jesus, og da kan Gud til og med bruke det vi mangler av språkkunnskaper. For en fantastisk Gud vi har!