Inn og ut av koronarelaterte tiltak har livet som misjonærer i Japan mye å by på!
De tre siste ukene av januar var det bare bønnemøtene som ble gjennomført som vanlig i Aotani menighet. Alt annet skjedde over videochat og på sosiale medier. Men fra og med februar er det igjen mulig å samles til gudstjeneste.
Det var godt å ha bønnefellesskapet denne tiden.
Vi ble også spurt om å gjøre et lite skippertak i møte med papirer som skulle bli sendt ut i forkant av det kommende lokale årsmøtet i Aotani kirke. Til vanlig har det vært rikelig med hjelp å motta i møte med dette forarbeidet, da de på kontoret hvert år utfordrer deltakerne på kvinneforeningen om å hjelpe dem etter et foreningsmøte i kirka.
Men nå er det annerledes. Ole Bjarne ble sjef over stiftemaskinen, mens jeg sjekket at side 11 var kommet inn i alle heftene.
Ellers har vi glede av jevnlig å ha muligheten til å møte ungdommene i Aotani kirke på videochat for å lese i Bibelen og be sammen. Det er en i ungdomsflokken selv som har startet det hele opp, og de har gitt det navnet デイボーション, eller devotion på engelsk.
Ungdommene uttrykker at det er vanskelig å være kristen nå når koronaviruset gjør det kristne fellesskapet så utilgjengelig. Ungdommene kan ofte være de eneste kristne på sitt studium, og de er dermed også den eneste kristne i venneflokken sin der.
De savner det kristne sosiale fellesskapet som motiverer dem til å være frimodige kristne som leser jevnlig i Bibelen og deler troen sin med sine venner på studiestedene sine. De opplever at fellesskapet i kirka gir dem tilhørighet og trygghet, så det blir lettere å stå opp som kristne i hverdagen.
Flere av ungdommene har også jevnlig med seg sine studievenner inn i det kristne fellesskapet i kirka, og vi erfarer stadig at studievennene oppriktig blir grepet av Jesus. Disse studievennene blir ofte ikke med når møtepunktet har flyttet seg over på videochat og sosiale medier.
Vær gjerne med å be for de kristne ungdommene her i Japan. Be om at vi kan være dem til hjelp.
Foruten dette har vi også bitt invitert inn i et arbeid i Seishin kirke som fremdeles drives på vanlig måte. Det er en rytmisk barneklubb. En tidligere misjonær var med og startet dette arbeidet, og nå drives det på en flott måte av japanere i kirka.
Småbarn kommer med sine mødre i kirka, hvor de koser seg sammen med oss gjennom rytme, sang og bevegelse. Det er både kjente japanske barnesanger og kristne barnesanger som synges.
Da dette arbeidet drives på en så flott måte, er vi hovedsakelig med i arbeidet for å få kontakt med barnefamiliene som bor der i nabolaget. Vi er jo en barnefamilie selv, og det er kjekt å bruke tid i relasjon med andre barnefamilier. Vi bidro dog med noen sanginnslag også.
Koronaviruset gjør at det ikke har vært naturlig å starte opp nye aktiviteter i kirkene akkurat nå, men da har det vært fint å kunne delta på det som allerede finnes av godt arbeid.
Misjonærene i Japan blir valgt inn i ulike styrer knyttet til de forskjellige institusjonene som finnes her. Ole Bjarne sitter i styret for bibelskolen, hvor han har fått i oppgave å være økonomiansvarlig. For ikke lenge siden var det styremøte, der han ikke bare skulle redegjøre for hvilke penger som var brukt, men også komme med et forslag til budsjett for 2021. Å gjøre dette på japansk og med en ny form for oppsett har naturlig nok vært både spennende, utfordrende, lærerikt og tidkrevende.
Å holde andakt og tale på japansk har vi også gjort begge to. Det er så kjekt å dele Jesus med andre gjennom andakt og tale, så vel som gjennom det livet vi lever her.
Det krever imidlertid mye forarbeid når vi skal dele Jesus på japansk! Vi oppdager daglig nye ord og grammatikk i dette språket, og det er ikke alltid like lett å komme på å bruke det riktige ordet i møte med den riktige grammatikken for å formidle det vi ønsker.
Vær gjerne med oss i bønn for dem som lider nå under koronapandemien. Det er mange som lider av andre årsaker enn koronaviruset også, og verden kan se ut til å nesten glemme dem. La oss fortsatt stå sammen og be for alle menneskene i verden som lider.