Tanker i en gjenåpningstid

Hvordan kan vi ha søndagsskole på best mulig måte for å unngå smitte? Er det riktig av oss å ha søndagsskole nå? På hvilken måte kan vi ta hensyn til nabobarna som kommer alene uten foreldrene på søndagsskolen? Hvordan er det riktig av oss å tenke i møte med at alle ungene allerede utsettes for stor smittefare ved at de går på skole hver dag? Hvordan kan vi hindre at barna smitter de eldre i kirka?

Universelle utfordringer

Vi regner med at også forsamlinger og kirker i Norge har stått overfor lignende dilemma da koronaviruset herjet som verst i Norge. Vi har iallfall latt oss imponere av hvordan kristne fellesskap i Norge har funnet sin unike vei gjennom det hele. Det har naturlig kostet på det menneskelige plan, og en nyvunnet vei vil alltid ha mange nybegynnerfeil. Men folk har stått på. Folk har villet fellesskap. Folk har villet dele Guds ord. Dette vitner for oss om en levende Gud.

Kirken i Japan imponerer

Vi er nå særlig imponert over kirka i Japan fordi korona har nå vært i Japan i så veldig lang tid. Det kristne fellesskapet har med andre ord nå allerede en lang stund måttet stå opp i et land som også fremdeles er i en koronakrise. Dagens statistikk over smittespredning viser ganske tydelig at Japan på ingen måte er ferdig med sin epidemi.

Søndagsmøtene overføres fremdeles på internett via YouTube. Og kirkas nyinnkjøpte nettbrett er stadig utlånt til dem som ikke kan komme til kirka nå under epidemien og ikke har teknisk utstyr hjemme for å kunne se gudstjenesten via YouTube. Kirkelokalet er fremdeles innredet slik at sosial avstand opprettholdes når man sitter på stolene. En japaner bruker å være i kirka fra morgenen og utover hele ettermiddagen, men dette sosiale samværet etter gudstjenesten kan ikke gjennomføres lengre. For et savn det er for oss alle! Men i dette ser vi et folk som vil ha fellesskap og gjennomfører det på den måten som omgivelsene tillater. Vi ser folk som fremdeles vil dele Guds ord. De er enda ikke gått trette. Og styrken finner vi vel alle i at Jesus allerede er der vi ikke får til å være akkurat nå, at Jesus allerede kan møte dem vi ikke får møtt riktig enda – selv om koronaviruset har satt hele verden ut av spill, står sannelig Gud ved lag også nå.

Aktivitetene gjenåpnes

Guttene våres er hver søndag på søndagsskolen. Det er naturligvis veldig varierende oppmøte nå mens koronaviruset herjer – men søndagsskolelærerne står på med hjertet på riktig plass.

Det oppleves som om sangen på gudstjenestene er høyere enn den har vært noen gang, selv om vi alle synger med munnbind på. Et flott fellesskap for voksne, og som våre gutter så fantastisk klarer å leke seg stille gjennom.

Og så har kirka begynt litt med enkelte av klubbene sine igjen som har mange ulike deltakere fra nabolaget som nødvendigvis ellers ikke går i kirka. På klubben som heter EFK (English For Kids), får vi høre om at vi er elsket av Gud.

Forbønnsemne

Det har vært flott å observere, delta og bidra litt i det kristne fellesskapet her i Japan nå mens vi har vært språkstudenter. Etter sommerferien gleder vi oss veldig til å kunne få lov til å bidra inn i og rundt det kristne fellesskapet på en helt annen måte nå som vi er ferdige med språkstudiet. De av dere som leser bloggen og ber til Jesus, må gjerne være med og be sammen med oss om at vårt bidrag må bli til velsignelse for folk i kirka og for alle naboene vi har rundt oss. At Jesus må få lov til å bli størst i vårt virke som i vårt familieliv. Vær også med og be om at barna må få en hverdag der de trives og opplever seg trygge. Hvis ikke barna har det godt, er det ikke godt å være forelder. Takk.

Se flere bilder her:

https://trasdahl.net/2020/07/21/vi-er-imponert-over-kirka-som-star-pa/