Bønnemøte Japan

Bønnemøte i Aotani

Det har vært spennende for oss å lære å be på nytt.

Hver onsdag er det to bønnemøter i Aotani kirke; ett bønnemøte kl.10.30 og ett kl.19.30. Det er flott å stå sammen i bønn.

Vi bruker å komme begge to på bønnemøtet kl.10.30, og så er det bare en av oss som går på bønnemøtet kl.19.30, da dette klokkeslettet er rundt leggetiden til guttene våre.

 

Bibel og bønn

På bønnemøtet leser vi hver gang et kapittel i Salmenes bok i Bibelen. Vi leser deretter fra en bok som kommenterer det avsnittet vi akkurat har lest. Etterpå får alle fremmøtte, i tur og orden, beskrive hva de synes var godt å høre eller om det var noe som var vanskelig å forstå.

Til slutt ber vi, etter at alle har delt det de ønsker vi skal be for. Kirka har også laget et ark for hvert bønnemøte, hvor syke medlemmer av kirka står oppført med navn, fremtidige eventer er listet opp, og annet står beskrevet, som vi også ber for.

Ole Bjarne og Tone har valgt å hoppe uti det, og ber hver gang på japansk. Vi tror at Gud forstår våre bønner uansett hvordan de lyder, og vi synes det er fint å be på et språk som alle kan forstå, slik at vi kan stå sammen i det som blir sagt i bønn.

 

Språk formidler kultur

Å be på japansk er noe helt annet enn å be på norsk. Ikke bare fordi det er et annet språk, men gjennom språket uttrykkes jo også kultur.

På en måte finnes folk av ulik rang i Norge så vel som i Japan. Men i Norge vektlegges det ikke – det er ikke implementert i den norske kulturen på samme måte som i Japan.

Vi nordmenn bruker samme ord når vi snakker til en lege som når vi snakker med søppelmannen. I norsk kultur ligger det en norm om at alle mennesker er likeverdige uansett yrke og rang. Til og med når vi snakker om eller med Gud, bruker vi også bare de vanlige ordene vi bruker om og til alle andre. Det er vel bare når journalistene intervjuer kongen at en form for høflig språk dukker opp i Norge.

I japansk kultur ligger verdigheten din i hva du gjør, og dermed uttrykker yrket ditt og rang noe om hva du er. Dette er så sterkt betonet i den japanske kulturen at det uttrykkes tydelig i språket. Du må bruke andre ord og andre former av ord når du snakker med folk som er av høyere rang enn deg. For Tone sitt tilfelle vil det gjelde blant annet i møte med en mye eldre dame, en lege hun møter på legekontoret eller i møte med Gud.

 

Jesus - bestevenn og opphøyd

Vi som nordmenn kan jo si at min beste venn, Jesus, er kongenes konge. Han går sammen med meg og regjerer over hele verden. Dette viser også at vi nordmenn setter Jesus over oss samtidig som han er så veldig nærme oss. Akkurat det samme gjør japanere, men siden Jesus, som er så nær oss, også er over oss (av høyere rang), vil japanere hovedsakelig velge å bruke høflig tiltale om og til Jesus.

Så når en japaner ber til Gud på japansk, ber japaneren med ord og former av ord som viser at Jesus er opphøyet over oss. Med ord som viser respekt, med ord og former av ord man ikke bruker i møte med alle andre mennesker.

Disse ordene og disse spesielle formene av ord synes Tone og Ole Bjarne er komplisert fordi vi bruker dem jo ikke så ofte i møte med våre medmennesker. Men det har vært spennende for oss å lære å be på nytt.

Og når vi ber på japansk, får vi en ekstra påminnelse om at Jesus faktisk er sterk og mektigst, han er over oss – og med at Jesus er det, kunne han komme helt ned til oss og overvinne døden og med det gi oss frelse og nåde.

Tone Tråsdahl

Utsending