Velkommen hjem!
Søndag 7. juni var det endelig tid for å kunne gå til gudstjeneste i Aotani menighet. Der ble vi ønsket velkommen hjem!
Et ektepar i fellesskapet hadde sydd et skilt som ble hengt opp ved inngangsdøra til kirken: «おかえりなさい» sto det på skiltet.
I ordboken blir dette uttrykket oversatt med det norske ordet «velkommen». Det er på sett og vis det uttrykket betyr, men man kan ikke si det andre steder enn i sitt eget hjem når man ønsker noen velkommen hjem til hjemmet sitt.
På den måten kunne uttrykket like gjerne vært oversatt til «velkommen hjem». Det var med andre ord en veldig fin symbolikk i det å henge opp dette skiltet med dette uttrykket på ved inngangsdøren til kirka.
Endelig søndagsskole
Det var kjekt for guttene våre å møte igjen nabobarna som jevnlig kommer til søndagsskolen i kirka. Denne søndagen var det flere barn som kom på søndagsskolen.
Etter bibelundervisningen og sangen på søndagsskolen bruker barna å sette seg til med hver sin lærer og studere det de just har lært. Vi lever fremdeles under mange restriksjoner her i Japan. Etter søndagsskolen ble barna bedt om å dra hjem til foreldrene sine med en gang. Etter litt lek sammen med oss utenfor kirka, dro barna hjem.
Alf Ivar kommenterte kort at han ser frem til at disse barna på nytt kan være med ham i benkeradene under gudstjenesten for å leke videre sammen med ham. Benjamin ble også lei seg for at de andre ungene måtte dra hjem til foreldrene sine så raskt.
Masker og avstand
Som sagt er det fremdeles mange restriksjoner i samfunnet. Aotani kirke informerte om at alle som kom til kirken, måtte ha maske på. Utover det ble vi bedt om å utføre håndvask og hånddesinfeksjon flere ganger.
Vi spritet av stolen som vi satt oss på, og alle vinduer og dører i hele kirkebygget var åpnet for ventilering. Stolene i møtesalen var satt lengre ifra hverandre enn vanlig, og folk kunne bare sitte på annenhver stol. Vi fikk plass i et hjørne på galleriet denne søndagen. Alle ble bedt om å dra rett hjem etter gudstjenesten.
Se flere bilder her:
