Møte med ungdommene

For syv og en halv måned siden landet vi for første gang i Japan. Et land vi hadde hørt om og lest om, men som vi egentlig visste lite om.

Å møte en ny kultur er både spennende og krevende. Man lærer at andre kan leve godt med helt andre tanker om livet, men at veldig mye også er likt for alle mennesker.

Det japanske samfunnet er et samfunn preget av fokus på fellesskapet i stedet for individet. Alt man gjør vurderes ut fra hvordan det tjener fellesskapet, og det utvises stor respekt overfor eldre.

I tillegg til dette råder det en tanke om at du alltid skal gjøre ditt beste og jobbe hardt. Dette kommer til uttrykk i et vanlig begrep som brukes der vi i Norge ville sagt lykke til. I Japan sier de «ganbatte», som betyr «gjør ditt beste» eller «jobb hardt». Spørsmålet blir da hva dette gjør med de som vokser opp i dette samfunnet.

Mens vi er språkstudenter er vi plassert i Aotani kirke, hvor vi er til stede de fleste søndagene. Helt fra første stund fikk vi god kontakt med ungdommene i kirken.

Deler av grunnen var nok at det stort sett var ungdommene som kunne snakke engelsk, men det var også fordi vi liker å være sammen med ungdommer og aktivt tok kontakt med dem.

Ungdom i Japan

Det er sterkt å møte kristen ungdom i Japan. Her er det under 1 % evangeliske kristne. Det vil si at disse ungdommene hører til en minoritetsgruppe i landet.

På søndagene treffer de andre kristne ungdommer og har felleskap med dem, men til daglig, der de går på skole eller universitet, er det som oftest få eller ingen andre kristne. Sånn er det nok mange steder i Norge også, men i Japan har folk mye mindre kunnskap om det å være kristen og dette kan gjøre at ungdommene føler seg enda mer alene i troen.

I kirken kan ungdommene møte andre ungdommer som er i samme situasjon som dem, og de kan oppleve å bli styrket i troen. For oss har det vært viktig å støtte opp om dette og gjøre det vi kan for at kirken skal kunne ha denne funksjonen.

Behov for fellesskap

Noe av det som er viktigst for at ungdommene skal trives i kirken, er at de opplever å bli sett og verdsatt. Å bli møtt med et smil, eller et «hei». Kanskje et spørsmål om hvordan det går eller hva de har gjort siden sist. Og kanskje enda viktigere, «hvorfor var du ikke her sist gang?».

Det å oppleve at det betyr noe om de kommer eller ikke, og at noen er interessert i livene deres, kan øke lysten til å delta på kristne aktiviteter og legge godt til rette for Guds arbeid i den enkelte. Vi ønsker å se ungdommene og bidra til at de kan ha det godt i Aotani kirke.

Å komme til et hjem

Det skjer ofte at vi også inviterer ungdommene fra kirka hjem til oss etter møtet på søndagene. I Japan er det mindre vanlig enn i Norge å be folk på besøk hjem til seg. Vi opplever at det betyr noe ekstra når vi åpner hjemmet vårt på denne måten. Vi spiller brettspill, spiser snacks og snakker sammen.

Det er kjekt å få innblikk i hva japanske ungdommer er opptatt av. Det er så mange valg de må ta. «Hva skal jeg utdanne meg til?», «hva er det egentlig Gud har kalt meg til å gjøre her i verden?», «hvordan skal jeg leve opp til forventingene fra foreldre og besteforeldre?», «skal jeg gifte meg?», «hva skjer hvis jeg gifter meg med en som ikke er kristen?», «finnes det en annen kristen der ute jeg kan gifte meg med?».

Vi føler oss veldig privilegerte som får lov til å få et innblikk inn i ungdommenes liv og ber om at Gud må lede dem, og gi dem styrke og mot til å ta gode valg.

Flere av ungdommene i Aotani kirke har et stort hjerte for misjon og inviterer med ikke-kristne venner både i kirka og på kristne arrangementer. De har også invitert dem med hjem til oss. Før jul var det en av disse som spurte «Hva er det med alle disse babyene dere har utstilt i hjemmet deres?».

Hvordan kunne denne vennen noen gang få vite hvem Jesus i julekrybben er, hvis ikke det var for at en av de kristne ungdommene bruker tid sammen med han? For en gave det var å kunne være med på å beskrive evangeliet i lys av Jesu fødsel på en helt naturlig måte til denne vennen sammen med den kristne ungdommen.

Filmkveld

Vi har også invitert til filmkveld i stua vår. Sist gang kom det 12 ungdommer. Litt over halvparten var kristne.

Filmen handlet om en kristen jente som opplevde å miste en arm i et haiangrep. Etter filmen delte vi litt om hvordan det ikke alltid er enkelt å være kristen i møte med alt det livet byr på, men at Gud alltid er med, også når vi har det vanskelig.

Frelst

I skoleferien i mars ble det arrangert kristen ungdomsleir. Etter leiren kom ungdommene frem på et søndagsmøte, hadde informasjon og viste film fra leiren. En av de ikke-kristne vennene som hadde vært med på leiren kunngjorde at han tror han ønsker å døpe seg. Det er spennende å se hvordan Gud jobber med enkeltmennesker her i Japan.

Japanere er generelt åpne og positive til evangeliet. Samtidig er det få som velger Jesus som frelser i livet sitt. Dette er et mysterium for oss som nye misjonærer, men kanskje har det sammenheng med et sterkt skille mellom det som er japansk og det som er fra utlandet. Mange uttrykker at det som kommer fra utlandet ikke passer for en japaner. Måtte Gud sende vekkelse over dette landet og bryte opp dette vi ikke forstår, slik at menneskene her kan få ta del i Guds under i Jesus Kristus.

Det er sannelig sterkt å møte og å være sammen med de kristne ungdommene i Japan. Må Gud hjelpe dem til å velge det gode i alt, så de blir bevart i troen på Jesus. Gud velsigne dem videre med gode venner som er der for dem. Måtte Gud åpenbare seg som frelseren i sin tid for hver eneste venn til disse kristne ungdommene.

Be for:

• De kristne ungdommene
• Ungdommene som ikke er kristne
• Ungdommen som vil døpe seg
• Det nye ungdomsarbeidet som er i oppstart
• Vekkelse i Japan