Lost in translation

Å studere språk er fascinerende – plutselig lærer man et ord eller en måte å snakke på som kan åpne dører – til nye samtaletemaer, ny kunnskap eller nye vennskap. Å gå fra nybegynner til litt mindre nybegynner har vært en krevende prosess, men også gitt oss mange nyttige erfaringer.

Nybegynnerfeil

De første månedene i Japan smakte alle måltidene våre hjemme som såpe. Vi trodde først at det var noe galt med oppvaskmaskinen vår, men fant til slutt ut at det var vår feil: Vi hadde ikke brukt oppvaskmiddel, vi hadde brukt tøymykner.

Det var alt for mange uforståelige tegn på emballasjen i butikken, så vi hadde gitt opp å prøve å lese teksten og bare kjøpt noe i god tro om at det var riktig. Etter snart halvannet år i Japan går handleturene litt enklere enn i starten, heldigvis.

Sårbarhet

Som innflyttere til et nytt land har vi vært helt avhengige av å ha folk rundt oss som kan hjelpe – hjelpe med å forstå viktige papirer fra kommunen, lære oss å betale regninger eller oversette beskjeder fra kirken, barnehage eller skole.

En kveld sønnen vår ble akutt syk, kom en japansk venninne oss til unnsetning på den lokale klinikken, med to små halvsovende barn på armen. Klinikken nektet å ta oss imot da de skjønte at vi kun klarte å stotre frem et par gloser på japansk.

Venninnen vår fungerte som tolk, skjemautfyller og psykisk støtte for to stressede foreldre som følte seg veldig små i en litt presset situasjon.

Som voksen og forelder kan det til tider føles nesten litt flaut å måtte være så avhengig av hjelp fra andre, men jeg tror at slike situasjoner også byr på anledninger til å komme nærmere i relasjoner. Å vise en sårbarhet eller en svakhet kan føles ubehagelig der og da, men det kan også skape kontakt og en anledning til å bli kjent på et dypere nivå.

Selv om det er utfordrende å lære et nytt språk, kultur og samfunn å kjenne, så kjenner vi på et ønske om å være nettopp her fremover.

Vi ber om at Gud får bruke vår tilstedeværelse i Japan til å formidle evangeliet til flere japanere.