Gjensyn med Panti Tuna Laras
På bildet over ser dere noen av beboerne ved institusjonen (PTL). Bygget bak er slitent og forfallent, og det er mye kryp i madrasser og vegger. Det er nå ca 5 år siden vi avsluttet samarbeidet der, og vi var spente på å se hvordan det går nå.
Mental helse-prosjektet startet i 2014. Da ga institusjonen Pantai Tuna Laras (PTL) oss muligheten til å ha et samarbeidsprosjekt med dem. Andre institusjoner var mer skeptiske til samarbeid og var ukjent med å ha en utenforstående organisasjon til å bidra i utviklingen av helsetjenestene.
Vi var til stede ved PTL frem til våren 2017. Da startet et nytt prosjekt med samarbeid med mentalsykehuset i Medan.
Det har vært sporadisk kontakt med helsepersonell og ledelse ved PTL siden den gang, men mer av privat karakter.
Vi var derfor spente på hvordan forholdene var ved PTL.
Det var fortsatt mange kjente fjes fra forrige periode da vi arbeidet der. Noen hadde flyttet hjem til familie, andre hadde blitt overført til andre sykehus.
Heldigvis hadde siste års pandemi ikke gjort folk veldig syke på PTL.
Vi samlet en gjeng av dem som var med på prosjektet sist. De var med å starte aktiviteter på PTL. Mange av dem var også med til Medan, hvor vi hadde arbeidstrening og trening på sosiale settinger. Vi malte husvegger, vasket, laget mat sammen eller gikk ut og spiste på restaurant, noe som er billig i Indonesia. Av og til gjorde vi noe ekstra hyggelig, som å gå på kino eller arrangere utflukter til Danau Toba (innsjø) osv.
Vi snakket litt med våre kjente ved institusjonen. De syntes det var hyggelig å møtes, og de ville gjerne at vi igjen skulle ha et program ved PTL.
En del av aktivitetene var stoppet opp pga. pandemien, men flere av aktivitetene ble fortsatt arrangert av personalet ved PTL. De hadde karaoke flere ganger i uken, det var fast at en pastor/gjest kom og hadde møte 3 ganger i uken. Man hadde fremdeles aktiviteter med å dyrke/jordbruk hvor varene ble solgt på markedet. Utstyr som vi hadde kjøpt inn til aktiviteter som matlaging, såpeproduksjon og fritid, var fremdeles der.
Det er laget nye latriner/dusjer, og det er planlagt å bygge nytt boligkompleks for beboerne. Mange forbedringer har skjedd også etter at vi har vært inne med prosjekt, og vi tror og erfarer at vi har vært med på å få økt fokus på mental helse-pasienter og deres livssituasjon, også i institusjonene som vi samarbeider med.
Vi bestemte oss for å ha en liten gjenforening med ansatte og beboere i desember måned. Da kommer ungGlobal (7 ungdommer), som får være med på prosjektene og bidra når de har anledning til det.
Vi planlegger da å ha en aktivitetsdag hvor vi fyller litt på med materialer/utstyr, men først og fremst får være til stede og har det hyggelig sammen med alle i PTL.
