Gud trenger oss ikke

Da jeg satt på flyet til Indonesia, var jeg fylt med mye glede, energi, nervøsitet og ikke minst forventinger.

Jeg hadde mye forventinger til meg selv og til alt jeg skulle oppnå og erfare dette året. Jeg hadde også en del forventinger til Gud og hva han hadde i vente for meg.

De første ukene besto av nye vennskap, ny kultur, spennende mat, forskjellige aktiviteter og mye tid med barna her på feltet. Jeg elsket det.

Min nye hverdag var nydelig, og det var over all forventning, men min relasjon til Gud og min tro sto ikke til forventingene i det hele tatt.

Tro og tvil

Jeg hadde en skikkelig tvilsperiode de første månedene jeg var i Indonesia, noe som føltes veldig feil og vanskelig med tanke på hvilken jobb jeg hadde. Jeg følte ikke at jeg klarte å stole på Gud og hans løfter, og dermed ble det vanskelig å tro på at Gud kunne bruke meg.

Jeg tenkte konstant at jeg burde gjort noe mer og at jeg på ingen som helst måte var et lys for dem rundt meg.

Det var midt oppi alt dette jeg ble fortalt at «Gud trenger oss ikke», noe som absolutt ikke føltes særlig trøstende og hjelpende.

Kan Gud bruke meg?

Magnus Malm har skrevet boken «Vägvisare», hvor han blant annet skriver om akkurat dette. Han velger å vise til kirkens historie og forteller at «denne setningen var en selvsagt del av den kristne tro, og at den før vakte menneskers respekt og tilbedelse, men at den nå vekker protester. At reaksjonen blant mennesker ofte er en blanding av sinne og såret stolthet».

Dette var nøyaktig sånn jeg selv følte det. Det såret min store stolthet og satte samtidig spørsmål ved hvem Gud var og hva han ville med meg og mitt liv. Det ble vanskelig å forstå hva det å være utsending handlet om, dersom Gud ikke trenger oss.

Alle bibeltekstene som handlet om å være et lys, bygge Guds rike eller å fortelle det gode budskap fikk veldig liten verdi dersom Gud ikke trenger oss.

Elsk din neste som deg selv

Det jeg ikke forsto da, men som jeg forstår nå, er at Gud ikke trenger oss for å frelse noen, for det finnes ikke frelse i noen annen enn Jesus (Apg 4,12). Det Gud trenger oss til, er å leve et kristenliv der han leder oss gjennom de ferdiglagte gjerningene (Efeserne 2.,10).

Vi skal leve godt med Gud for vår egen del, elske vår neste som oss selv og hvile i nåden.

De gjerningene vi gjør av åndelig betydning beskrives i Bibelen som en vellukt (2 Kor 2,14). Folk skal merke Kristi vellukt i møte med oss.

Altså skal vi alle som hører Jesus til og ønsker å gjøre hans gjerninger ikke være så opptatte av hva vi skal gjøre. Gud har skapt oss akkurat som vi er med forskjellig natur og nådegaver, og vi skal få tro at alt vi gjør i ord eller gjerninger, gjør vi i Jesu Kristi navn (Kol 3,17).

Det er jeg som trenger Gud

Det er godt å tenke på at Gud ikke har bruk for meg for at andre skal bli frelst, da kan forventingene og presset fort ta overhånd.

Det er jeg som har bruk for at Gud har bruk for meg, så derfor vil jeg ta del i å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler (Matteus 28,18).

Derfor kan jeg med stolthet og glede si at «jeg er også en utsending», for vi er alle utsendt av Jesus til å gå ut med det gode budskap.