Mye fett og sure karameller

Mitt navn er Ruben Leask og jeg er 21 år gammel og kommer fra en liten bygd helt sørvest i Rogaland som heter Hovsherad. Etter videregående på Tryggheim gikk jeg et halvt år på Bildøy bibelskole før jeg måtte reise opp nord til Skjold og tjene min førstegangstjeneste i 2. bataljonen.

Nå er jeg i Khovd i Mongolia som ettåring. Jeg ønsket å prøve ut noe helt nytt, ønsket å se hvordan Gud jobber i andre deler av verden og være med og bidra i det oppdraget. Jeg sendte inn en åpen søknad som ettåring, og det ble Mongolia.

Lite visste jeg om Mongolia den gang jeg takket ja. Litt om arbeidet, og at det er kaldt på vinteren, men ikke så mye mer.

Til min store skuffelse fant jeg fort ut at det ikke er golfbaner i nærheten av Khovd. Men til tross for det "store" offeret – å ikke kunne spille golf på lang tid – ble det Mongolia (ironi).

Mine arbeidsoppgaver her er hovedsakelig å være lærer på den norske skolen, samt å bidra i aktivitetsparken for barn og ungdom (GAP).

Førsteinntrykk

Nå som jeg har vært her i en måned, har jeg funnet ut at det er skikkelig varmt på sommeren, og at språket er sykt vanskelig. Folkene er svært lite sjenerte, men for å kunne samtale med dem må jeg fort ty til Google Translate. For her er det svært få som kan engelsk, og min mongolsk er veldig begrenset.

Den største kulturelle forskjellen mellom norsk og mongolsk kultur, som jeg har lagt merke til, ligger kanskje i oppdragelsen av barn. For når de voksne må jobbe hele dagen, etterlates ungene til seg selv, og det er ofte en ser f.eks. en 8-åring som bærer rundt på sin 2 år gamle bror.

Dette byr på litt andre utfordringer i aktivitetsparken enn det en kan se i en norsk aktivitetspark. Men barn er likevel barn, så det er mye som også er likt. 

Et møte med lokale delikatesser

Jeg var nylig på pikniktur med norske utsendinger og lokale ansatte som jobber på kontoret i Khovd. Idet vi skulle til å kjøre, fikk jeg tildelt noe som lignet på en karamell. Jeg takket fornøyd og tok et stort jafs av det jeg trodde var en karamell.

Den var ganske hard og litt seig. Den smakte på ingen måte søtt og ble bare surere og surere. Det viste seg at det var en form for størknet geitemelk. Uten at noen andre så det la jeg resten forsiktig i lomma, for så å kaste det etterpå.

Det var de lokale som stod for maten. Da vi kom frem, kokte de opp melkete, med litt salt i. Det var faktisk helt greit, så det gikk ned. Etterpå var det rissuppe med kjøtt. Passe smakløst, men godt. Til slutt var det duket for det store måltidet. Etter to timer med koking fikk vi servert sau med potet, gulrot, salat og svære fettklumper. Det var godt, det! Selv om jeg spiste så lite fett som mulig. 

Savn

Jeg kjenner allerede at, utenom familie og venner, så kommer jeg til å savne golf og Kinder Maxi. Ikke Freia melkesjokolade, for jeg pakket med 3,5 kg av det i kofferten. De har Kinder Maxi her, men den er langt ifra like god som i Norge.

Åndelig påfyll er ikke det samme her som i Norge, i og med at alt som skjer i kirken er på mongolsk. Vi norske har bibelgruppe en gang i uka, og utenom det har jeg fokus på bibel og bønn daglig. 

Vær gjerne med og be for ungene i aktivitetsparken og arbeidet i kirken.