Vel fremme, vel hjemme

Flyttefot

Å flytte er en ting, og å flytte til et annet kontinent er en mer kompleks ting. Å flytte en familie gjør det ytterligere komplekst. Bare det å få med seg klær og litt av det viktigste fra Norge var komplekst. Jeg jobbet en stund med å få ut en container, og pakket deretter, i god tro på at det skulle ordne seg. Jeg rakk til og med å bestille containerplass på båten, før jeg måtte kaste inn håndkleet sammen med de 70 banankassene jeg allerede hadde pakket. Mongolske myndigheter ønsket visumet klart før sending, og ønsket oss på plass i landet før henting – noe som gjorde prosessen umulig for oss denne gangen. Så da var det bare å pakke ut igjen 70 kasser, gi vekk litt møbler og annet, og gjøre livet lettere med færre ting.

En praktisk hverdag

Misjonærlivet er så utrolig mye praktisk og hverdagslig. Vi må gjøre innkjøp, finne ut hvor butikkene er, finne ut hvem som selger hva, og finne ut hva vi må få tilsendt fra hovedstaden. Andre misjonærer har også skrevet om at de rydder etter andre når de kommer ut på felt – noe jeg også kjenner meg igjen i – og noe andre også har gjort etter oss. Vi utsendinger bytter jo på å bo i samme hus/leilighet, og vi bruker samme garasjer, evnt samme containere  og samme kontorer. Vi fornyer det vil gidder, og vi bruker delvis videre det andre har brukt i årevis før oss. Vi har nå gardiner i huset fra den tiden vi var nygifte, og på kjøkkenet står det er skål vi fikk til bryllupet – fordi andre har tatt vare på det og brukt det siden vi var her sist.

Variert misjonærtilverelse 

Å være misjonær er for meg å være kallet av Gud til å bo et annet sted – og å ta steget og dra. Hva vi gjør ute på felt varierer nesten like mye som i Norge – siden vi har ulike evner, interesser, utdannelser og jobber.  

I hverdagen her balanserer vi også hverdagsbehovene til barna, våre egne behov, jobben vi har her, det som skal ordnes praktisk, sosiale møtepunkt, søvn, måltid og de åndelige behovene og møtepunktene. En ekstra faktor her ute er at vi lever i et 6-språklig miljø.  Språksenteret mitt jobber derfor daglig på høygir, og jeg vet ikke alltid hvilket språk som kommer ut av min egen munn.  Noen av oss var nylig på besøk hos en lokal familie. Jeg skulle be på engelsk, og det gikk noen setninger før jeg skjønte at jeg ba på norsk.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.  Det er spennende å være utsendt, utsendt av Gud som ser både nåtid og framtid, og som vil være med oss i alt vi tar oss fore. Jeg er for tiden på vannet med Jesus. Under oss er det dypt, og det eneste jeg kan er å holde blikket på Ham.

“Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.” Josva 1,9