Middagen som endte i lovsang

Vi har akkurat hatt en avslutningsmiddag for de av utsendingene som skal hjem i høst. Det er viktig med avslutninger, både for de som skal dra og for oss som blir igjen.

Denne gangen ble det en restaurantmiddag for alle ansatte her i Khovd, og vi hadde bestilt sau, kylling og okse.

Mongolske forventninger

Et restaurantbesøk i Mongolia er en annen opplevelse enn et restaurantbesøk i Norge. Selvfølgelig er alle restauranter forskjellige, men det er noen kulturelle linjer som er svært ulike.

I Norge har vi noen selvfølgelige forventninger når vi entrer en restaurant, slik som varm middag, at alle får maten cirka samtidig og at de har maten som er på menyen. Forventninger som dette må vi forlate i Norge, og heller vende tilbake til når vi kommer hjem igjen.

Denne gangen fikk vi maten servert på store fat, der vi alle forsyner oss av samme maten. Det er ingenting som heter serveringsskjeer, og alle bruker sin egen gaffel. Vi fikk et brett med sau, ett med mongolsk tradisjonell mat, ett med kylling og vi fikk pizza. Det smakte fantastisk!

Er de kristne?

I Mongolia er det en vanlig avskjedsgave med ei sølvskål, og denne skåla er fylt med aruul (tørket melk) eller frisk melk. Denne gangen var sølvskålene fylt med aruul, og alle som skulle dra fikk dette, i tillegg til avskjedsord og noen vers fra Bibelen.

Mens vi leste vers fra Bibelen, begynte det å høres en litt hektisk stemning bak oss der på restauranten. Vi hørte noen som sa “Er de kristne? De snakker om Jesus!”

Det var nok flere enn meg som lurte på hva som foregikk, men så kom det en mongolsk mann med en gitar og forklarte. Han fortalte at han hadde vært kristen tidligere, og han hadde i den tiden lært en del lovsanger. Han skjønte at vi var kristne, og han hadde så lyst til å teste om han fremdeles kunne disse sangene. Om det var greit at han sang for oss?

(U)høytidelig lovsangsstund

Han spilte gitar og sang et par sanger i god uhøytidelig mongolsk stil. Det var en sterk opplevelse for meg – at en ikke-kristen mongolsk mann spurte om lov til å synge kristne lovsanger for oss misjonærer og Misjonssambands-ansatte.

Dette var kokken på restauranten, og kanskje får vi mulighet til å treffe ham igjen og høre historien hans. At lovsangen hans nådde Himmelen er jeg ikke i tvil om, og så kan vi være med og be for ham, at han på nytt kan bli en troende.