Et lite halleluja

Gjennomsnittsalderen til kirkemedlemmene i Vest-Japan evangelisk-lutherske kirke er relativt høy, og antall ungdommer er få. Som ungdomsarbeider i Japan er det derfor flere utfordringer man møter på, men desto mer gledelig med de enkelte ungdommene man får lov å bli kjent med og følge opp hver søndag. 

To gudstjenester

I kirka vår har vi to gudstjenester hver søndag. Den første starter 09:40 og varer til ca. 10:15. Den neste starter 10:45 og er til rundt 12:00. Den første gudstjenesten er ment for å være for barna og ungdommene som går i kirken. Det er ikke så stor forskjell på selve gudstjenestene, men andakten er litt mer tilrettelagt for den yngre garde.

Etter at den første gudstjenesten er over, samles ungdommene med oss misjonærene og en lokal kollega i et annet rom. Der kan vi ha en liten samling hvor ungdommene får dele litt fra sin hverdag og samtidig stille spørsmål om søndagens tekst eller andre ting som de lurer på som står i Bibelen.

Stiller gode spørsmål

Dette var noe vi startet med for ett år siden. I starten var det mye stillhet og ingen som turte å stille spørsmål, men etter hvert som vi ble bedre kjent og tryggere på hverandre, ble det også gradvis mer engasjement fra ungdommene.

Spørsmålene de stiller nå, viser at ungdommene faktisk lytter til andakten, og at de reflekterer over det som blir sagt, noe som virkelig er gledelig for oss å oppleve. 

Pannekaker til hele flokken

Like før jul hadde fire av kirkene som misjonen samarbeider med her ute i Japan, et arrangement som skulle være for ungdommer. Da var det ungdommer og misjonærer fra Itami, Nishinomiya, Rokko Island og Kobe som hadde en flott kveld sammen.

Det var Leifur Sigurdsson (utsending fra Island) sin kirke som stilte med program og lokale, Marius Bergersen stekte pannekaker til hele flokken, Christoffer Nævdal hadde ansvaret for musikken, og et ungt finsk ektepar stilte med leker som skulle gjøre det lettere for ungdommene å bli kjent med hverandre.

Besøk fra Misjonssambands-skoler

Akkurat den uken hadde feltet her ute besøk av en flott ungdomsgjeng fra Norge som kom fra ulike Misjonssambands-skoler som har Japan som årets misjonsprosjekt. Det var et stort flertall av nordmenn i den samlingen, men ungdommene fra Japan syntes det var spennende å møte på jevnaldrende fra Norge.

Det var også fint for oss å vise ungdommene som kom fra Norge hvor viktig det er med fokus på ungdommene her ute, siden det er så få som går i de ulike kirkene her.

Det var med andre ord en flott samling som ungdommene fra vår kirke satte stor pris på. De hadde veldig lyst til at vi skulle prøve å arrangere noe tilsvarende i kirken som de hører til.

Når medlemstallet synker

Å jobbe som ungdomsarbeider i Japan kan til tider være litt tungt, og man kan kanskje miste litt motet av å se at medlemmene i kirken ikke øker, men heller minker og minker.

Da er det veldig stort å få oppleve det som har skjedd med den ene ungdommen som har gått i vår kirke. Hun hadde ingen lyst til å gå i kirken og følte kun hun måtte være der fordi moren «tvang» henne til å være med.

Halleluja!

Det var en periode hvor hun sjeldent ble med, og om hun visste at noen av de andre ikke kom, ble hun hjemme. Men i løpet av det siste året har hennes iver for å lære mer om Jesus snudd. Hun har blitt veldig glad i kirken, og møter opp selv om hun kanskje er den eneste ungdommen som kommer til gudstjenesten.

Dette er noe som selv en traust bedehus-kar fra Nordmøre, som undertegnede, kan få lyst til å rope et lite halleluja for.