De fine omveiene

Livet blir ikke alltid helt slik man har sett for seg. Man må være forberedt på av og til å ta noen omveier eller omstille seg.

I Japan lærer man fort at det er dyrt å unngå omveiene. Vil man kjøre motorveien og spare tid - da koster det.

Vi pleier av og til å kjøre omveiene når vi skal kjøre fra hjembyen vår, Itami, til Kobe. Da bruker vi kanskje tjue minutter lengre enn vanlig, men sparer til gjengjeld ¥1700 (tilsvarer ca 125 kr for tiden).

Velsignet forsinkelse

Etter misjonærinnvielsen i Oslo 13. juni 2021 var vi veldig klare for å reise til Japan. 18. august var avreisedatoen. Men på grunn av strenge restriksjoner i landet kom vi oss ikke ut før 20. mars i år!

Det var en tålmodighetsprøve, og det var ikke alltid så lett å forstå hvorfor vi måtte vente hjemme i Norge i den tiden. I ettertid ser vi at det ble en velsignelse å få tilbringe ekstra tid med familie, og at vi i tillegg fikk en god relasjon med språklæreren som vi hadde via nettet i venteperioden før utreise.

Så snart vi ankom Japan, inviterte han oss hjem til sine svigerforeldre. Det var en stor ære å bli invitert hjem til en japansk familie og bli servert nydelig tre-retters middag av svigermor - som viste seg å være en tidligere mesterkokk.

Svigermors bibel

Etter måltidet spurte svigermoren oss hvorfor vi ville bo i Japan, og hvorfor vi var kristne. Jeg prøvde, med hjelp fra språklæreren, å fortelle på gebrokken japansk mitt vitnesbyrd, og at vi ville fortelle om hvem Jesus er og hva han har gjort for oss.

Etter samtalen tok hun meg litt til sides og viste meg en bok som var tydelig godt lest. Hun fortalte meg at det var sterkt å høre om min tro og mitt liv, og sa at hun ble veldig grepet når hun leste deler av denne boken for første gang. Jeg bladde litt i den og skjønte fort at det var en bibel jeg holdt i hendene.

"Særlig Romerbrevet var sterkt," sa hun med tårer i øynene.

Jeg ble satt ut av hendelsen. Før måltidet hadde hun vist fram fedrealteret som de ofrer og tilber ved, noe som for øvrig er veldig vanlig i Japan. Hun var ikke en kristen, sa hun, men hun var nysgjerrig på hva som var så spesielt med kristendommen.

Da vi skulle gå, lovte vi å bevare kontakten og besøke dem igjen.

Kjeppen som trøster

I Bibelen lærer vi at Jesus er vår hyrde, og at han passer på oss og leder oss til vi er trygt hjemme. I Salme 23,4 leser vi “For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.”

For en hyrde var kjepp og stav de viktigste redskapene. Kjeppen ble brukt for å jage bort farlige dyr, mens staven ble brukt for å hanke inn sauen når den var på vei i feil retning.

Av og til kunne det kanskje være ubehagelig for sauen å få staven hekta på seg, men det var til dens eget beste. Slik kan det føles for oss også. Vi kan av og til kanskje oppleve noe som kan være ubehagelig eller smertelig. Men i ettertid kan vi kanskje se at det heldigvis var En som hadde styringen hele veien.

Hadde ikke utreisen vår blitt utsatt, hadde vi ikke fått muligheten til å bli kjent med språklæreren eller hans svigerfamilie og oppleve denne unike samtalen rundt Bibelen.

«Jesus is Lord»

Når vi kjører omveien til Kobe, er det mange lyskryss langs ruten. I et av de lyskryssene henger det et stort skilt på en husvegg som vi alltid ser bort på og blir oppmuntret av. «Jesus is Lord» står det. Med en slik oppmuntring blir omveien en veldig fin tur.

Livet blir ikke alltid helt slik man har sett for seg.

Heldigvis.