Mongolias forhistorie

I noen artikler vil Ole Fredrik Kullerud i korte riss gi en oversikt over Mongolias historie.

Bosetning i stenalderen

Høsten 2017 besøkte jeg de to Tsenher-grottene i den vest-mongolske Hovd-provinsen. De ble oppdaget i 1967 med benrester av mennesker og stenredskaper og har malerier fra stenalderen, blant annet av dyr. Lukt og fjæravfall røper besøk av fugler. Ikke langt unna er det helleristninger i fjellveggen.

Fra tredje årtusen f. Kr. utviklet nomadefolkene på steppen som strekker seg gjennom Asia, jaktteknikker som gav grunnlag for økt kosttilskudd og dermed større befolkning. Dette gjorde i sin tur ekspansjon nødvendig. I bronsealderen utbredte husdyrholdet seg på steppene i det sentrale Mongolia.

Nomader på grensen til Kina

De første kinesiske sivilisasjonene er blant de eldste verden kjenner. Qin-dynastiet varte bare i ett år (221 f. Kr.), men klarte likevel å forbinde de kortere befestede strekningene til en sammenhengende forsvarslinje (den kinesiske mur). Nomadene nord for den store muren var etter århundrers kamp mot det kinesiske veldet ikke lenger en løst organisert befolkningsgruppe, men trent til å utfordre de kinesiske militæranleggene. Nomadene i området fikk dermed øvelse i politisk organisering, og steppefolkene skapte flere ganger store imperier.

Tidlige statsdannelser

Den første mektige nomadestaten var Siung-nu (Xiongnu). Den eksisterte fra 209 f. Kr. til 93 e. Kr. og er nevnt i kinesiske opptegnelser fra Han-dynastiets tid (omtrent samme tid). Under kong Touman omfattet riket praktisk talt hele det nåværende Mongolia. Touman ble drept av sin sønn Modoun som kom til å herske over et område fra sjøen Alakol i vest (dagens Kasakhstan) til Koreahalvøya i øst. Han-kineserne betalte ham tributt.

Kineserne utviklet krigskunsten systematisk som følge av nederlaget mot nomadene, og våpnene deres av jern var nomadenes gamle bronsevåpen overlegne. På denne måten mistet Siung-nu overmakten i området. De ekspanderte i stedet mot øst og vest. Ifølge én (ikke bevist teori, muligens legende) danner dette bakgrunnen for at én av deres stammer, hunerne (jfr. navnelikheten med Siung-nu), under Attila den eldre i folkevandringstiden regjerte et område fra Kaukasus til Rhinen. I det 5. århundre angrep de både det vest-romerske og det øst-romerske riket.

Det skulle imidlertid komme til flere statsdannelser på det i dag mongolske området. De mongolske stammene som omtales som kitan bebodde området i lengre tid. De dominerte vide strekninger også utenfor det mongolske kjernelandet. Senere skulle det mongolske veldet vi kjenner fra begynnelsen av 1200-tallet, bli det største imperiet historien hittil har sett, men den historien tilhører neste artikkel.

Også religiøse ideer vandret

Sjamanismen er den opprinnelige religionen i området. Men med nomadene vandret også religiøse ideer. Og nomadene var som tyrkerne religiøst tolerante. Manikeismen og nestoriansk kristendom vant tilhengere i Sentral-Asia, etter hvert også islam. Også buddhismen spredte seg hitover, med misjonærer til mongolene fra begynnelsen av det sjette århundre. Denne religionen fikk da bare tak på en del av befolkningen.

Fakta om Mongolias geografi og naturforhold

• Mongolia har et utpreget kontinentalt klima med kalde vintre og varme somrer; det kan være 100 grader mellom sommer- og vintertemperatur. Det er lite nedbør, og landet har ingen store elver.
• Gjennomsnittlig høyde over havet er 1.580 meter. Land lavere enn 1.000 meter over havet utgjør 18 % av arealet. Landets laveste punkt er Höh nuur-senkningen: 560 meter over havet.
• Næringslivet er basert på de fem – eller seks – tradisjonelle husdyrene, storfe, kamel, sau, gjet, hest (og eventuelt yak). Hesten spiller en avgjørende rolle i mongolsk historie og kultur. Kostholdet er preget av kjøtt og melk.