Sakte, men sikkert mot målet

Dette er et glimt fra livet til en koordinator i et språk- og litteraturprosjekt. Nærmere bestemt fra livet mitt, den 9. januar 2025.

Fra et lite kontor på Moi i Rogaland administreres Misjonssambandet Vest-Afrika sitt arbeid med mahou-språket. Klokka er ti på formiddagen, og det er tid for dagens tretimers økt med bibeloversetterne i Ouaninou.

De siste ukene har vi jobbet med Galaterne. Heldigvis er vi snart ferdige med kapittel tre, som har bydd på spesielt mye hodebry. Denne teksten er vanskelig nok å lese på et språk man behersker, og for noen som kjenner det gamle testamentet godt – Paulus har ikke akkurat lagt mye vekt på å forklare argumentene sine i detalj.

Når man dessuten skal oversette det til et helt annerledes språk og en helt annen kultur, og gjøre det tilgjengelig for folk med minimal kjennskap til Bibelen, kan det å jobbe seg gjennom et kapittel oppleves som å krysse et hav. Du har et vagt minne om at du engang begynte på dette prosjektet, men kan fortsatt ikke se til veis ende.

Det går så vidt

Jeg åpner Skype.

«Er dere der?»

«Nei, det er bare meg på kontoret.»

Det er kanskje ikke så overraskende. Klokka er bare kvart over.

«Sier du fra når de andre to er der da?»

«Ja, det skal jeg gjøre!»

Ti minutter senere får jeg beskjed om at vi er fulltallige. Jeg ringer opp og spør hvordan det går. «Ça va un peu – det går så vidt», sier de. Så setter vi i gang.

Oversettelsesprogrammet vårt, Paratext, fikk for et par år siden mulighet for å arbeide sammen i en tekst, så vi kan se hva de andre gjør. Alle logger seg på, og vi krysser fingrene for at internett og strøm holder de neste par timene.

Internettforbindelsen i Ouaninou har vært betydelig dårligere det siste halvannet året enn den har pleid å være. Men hvis lyden blir for dårlig, kan jeg alltids be om å få ting skrevet ned, siden vi ser det samme på skjermen.

Mange tanker om tankeløshet

Den neste halvtimen går med til å diskutere, tidvis nokså høylytt, hvordan vi bør si «uforstandige» eller «tankeløse» i Galaterne 3,1 («Tankeløse Galatere!») og 3,3 («Er dere virkelig så tankeløse?»). Vi trenger et ord som er nokså skarpt og provoserende, og som antyder at noen ikke henger helt med, men som samtidig ikke går for langt i å implisere at man er primitiv eller permanent ute av stand til å forstå.

Egentlig har vi kommet til 3,21, men for et par dager siden leste oversetterne gjennom det vi har jobbet med i Galaterne så langt, og da dukket det opp en hel del ting vi burde se på om igjen.

Det er gjerne sånn at jo vanskeligere teksten er, jo mer må vi endre i utkastet når vi setter oss ned sammen, og jo lettere er det å miste oversikten og ende opp med en tekst som ikke flyter så godt som helhet. Så selv om vi har jobbet mer på dette kapittelet enn mange andre, dukker det opp mange småting når de leser gjennom det på nytt.

Resten av økta går med til å diskutere detaljer i de følgende versene, fram til forbindelsen plutselig brytes, både på Skype og i Paratext. Etter noen minutter får jeg en melding på telefonen: «Nett». Jeg regner med at jeg kan få flere detaljer i morgen. Og kanskje kommer vi oss til og med helt til 3,21 (igjen), så vi kan komme oss videre i teksten.

Det går fremover

Siden klokka nærmer seg ett, finner jeg fram matboksen og stirrer utover en snødekt sentrumsgate. Jeg tar opp årsrapporten fra prosjektet vårt for å gjøre noen siste justeringer. Der skriver vi om at Apostlenes gjerninger og sju brev er publisert i året som gikk. Selv om det foreløpig bare er evangeliene som finnes i en trykt bok, kan en betydelig del av det nye testamente nå leses digitalt (se bilde nederst).

Arbeidet med nye bibeltekster oppleves ekstremt møysommelig, men vi vet at de gjenværende etappene kan gå nokså fort. Og vi vet også at kvaliteten på sluttproduktet har blitt mye bedre etter at vi begynte å bruke mer tid tidlig i prosessen.

Og kanskje får jeg en dag være med på å publisere et ferdig nytestamente på mahou? Men det blir nok ikke i morgen. I morgen har vi (fortsatt) nok å gjøre med Galaterne 3.