Lære av hverandre

Med spenning i kroppen setter vi oss i bilen i Medan. Nå skal vi endelig få oppleve vår første konferanse som utsendinger i Indonesia. Turen opp til Lake Toba er smal og svingete. Barna er bilsyke, men likevel klarer ikke spenningen å slippe taket. Og der plutselig, ut fra skogen åpner det seg opp et vakkert landskap med den store majestetiske Lake Toba i midten.

Dette er en plass vi har hørt om flere år i forkant av avreise, og nå endelig får vi oppleve det. Dette vakre skaperverket skal få være vår utsikt gjennom hele konferansen.

Til tross for lange dager og slitne barn, klarer vi likevel og sette oss ned innimellom, trekke pusten, se ut over de naturskjønne omgivelsene og minne hverandre på hvor stor Gud er og hvor heldige vi er som får være her i Indonesia og tjene han.

Ydmyk og imponert

Første del av konferansen var de lokale lederne også med. I møte med dem ble vi ydmyke og imponerte. Noen har stått i tjenesten i mangfoldige år, de kjenner sitt folk og sin Gud. For en ære det er å få lov til å lære av dem og jobbe sammen med dem, mot et felles mål.

Siste del av konferansen var det oss norske som var samlet. Det var diskusjon, forhandlinger, spenning og følelser. Til tider var det tøft, og vi følte oss sårbare som ferske utsendinger.

Det er så mye vi enda ikke kan. Med ydmykhet og respekt ser vi på de som har vært på feltet i mange år. Vi har så mye å lære, samtidig tror jeg vi har mye å lære av hverandre.

Besøk fra Norge

Gjennom hele uken hadde vi med oss generalsekretær Øyvind Åsland og generalsekretær i IMF Erik Furnes samt regionleder Olav Vestbøstad. De delte av sin erfaring og sin kunnskap. Noe som betydde mye for oss.

Det er med stor glede vi takker dem for at de brukte av sin tid for å være sammen med oss i Indonesia.

Lange dager for store og små

Det ble lange dager for både voksne og barn. Barna hadde muligens litt mer spennende og aktive dager, med bading, påskeeggjakt, lek og moro. Disse flotte barnepasserne som var med, fortjener all den hyllesten de kan få. De gjorde en fantastisk jobb med barna, og vi hadde aldri klart å gjennomføre konferansen uten dem.

En hendelse som gjorde spesielt inntrykk på oss, var da vi ba for alle ansatte i NLM Indonesia. Til slutt ba vi for alle barna. For et vakkert syn, en nydelig bukett av Guds skaperverk. Med tårer i øynene og klump i halsen ba vi om at Guds lys må skinne gjennom barna også.

Avhengig av hverandre og Gud

I forkant av konferansen hadde vi mange spørsmål, og få svar. Nå i etterkant av konferansen er mange av spørsmålene besvart, andre ikke og flere spørsmål kommet til.

Likevel sitter vi med en takknemlighet over å ha fått vært sammen med resten av feltet og lært hverandre bedre å kjenne. Nå i etterkant ser vi at konferansen førte oss utsendinger tettere sammen, som kollegaer, som venner, som familie.

Vi er så avhengig av hverandre, og så avhengige av Gud. Må hans lys skinne gjennom oss der vi går.

"Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger."Hebr. 10, 21-24