Steffen Pedersen Dyve

En trygg plass for barna

– Vi blir en plass som er som er trygg for barna, i et ellers hardt miljø med fattigdom og kriminalitet.

I Indonesia er jernbanen viktig i de fleste store byer, Medan er ingen unntak. Den er en stor del av infrastrukturen og den snirkler seg igjennom denne varme og folkerike storbyen nord på Sumatera.  

 

RISIKO 

Vi står ved togskinnene og det er forholdsvis stille, ingen tog i sikte akkurat nå. Men flere ganger daglig braser toget igjennom byen. Og det finnes ikke gjerder med piggtråd på toppen eller advarselskilt om at det ikke er lov å gå på togskinnene. Så det er en stor risiko å oppholde seg der, spesielt for barn som er ute og leker.  

Vi er i et av de fattigste delene av Medan, og de aller fleste som bor her lever av å lete etter søppel og selge det. Det er stor fare for sykdom. Det er ikke lov å bygge hus langs jernbanen, men om du ikke har penger til tomt andre steder er det selvsagt fristende å sette opp huset ditt der staten allerede har gjort marken flat. Du trenger da kun å sette opp noen vegger for å ha et hjem for deg og familien din. Men disse husene er ulovlige, og de som lever her går også med en frykt om at myndighetene når som helst kan jevne alle husene med jorden. I tillegg lever de med risikoen med å bo helt oppi togene som braser forbi.  

 

TIL STEDE

I dette området har ansatte i Misjonssambandet lokalt i Medan leid et (lovlig) hus og bosatt seg. Her skal de få være til stede for barna som bor her. 

Christy Br. Sitepu er ei av dem som nå har flyttet inn i huset, og hun gleder seg over å kunne være til stede.  

─ Jeg vil bo ved jernbanen fordi jeg bryr meg om barna her. Gode ting eller endringer kan skje med barn avhengig av rollen til de voksne rundt dem, og de viktigste voksenpersonene for barn er foreldrene deres. Jeg håper at ved å bo ved jernbanen kan vi bringe familier tettere sammen, sier hun.  

 

HARDT MILJØ

Bekymringene kan være mange, og mange strever for å ha nok penger til neste måltid. Skolegang og behov for medisiner er også vanskelig for mange. Christian Pakpahan er koordinator for prosjektet. ─ Vi vil være en plass som er trygg for barna i et ellers hardt miljø med fattigdom og kriminalitet. Ved å bo her og være nært til stede får vi tillit hos barna og foreldrene, sier han  

 

Misjonssambandet ønsker å være til stede for barna, vi ønsker å være en bro inn mot familier som har det vanskelig. Vi kan bidra med veiledning til familier, og så ønsker vi å bygge åndelig fellesskap og skape en trygg tro på Jesus Kristus.  

Det er med ett ikke stille lenger, det rister i bakken og det er fløytesignal i det fjerne.   

Det kommer et tog.   

Steffen Pedersen Dyve

Steffen Pedersen Dyve

Stedlig representant