17. mai med samhold og glede
Det gjorde sterkt inntrykk når ca. 100 stykk av ulik alder, nasjon og tro gikk sammen i tog med korset i det norske flagget i hånden.
Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter, jeg skal gå i toget og jeg er så glad.
Bunad byttet med batikk og shorts
En lang dag fortjener en lang overskrift og 17. mai er som regel en lang dag. Men for oss er det også en av de fineste og morsomste dagene i året. I Norge kan vi være glad for at grunnloven ble skrevet i mai og ikke en kald novemberdag, men her i Medan hadde jeg lett takket ja til litt kulde, for vi vet alle hvordan det er på 17. mai når det er ekstremt varmt og bunaden kun er en plage.
Nå ble heldigvis bunaden byttet ut med batikkskjorte og shorts for min del, men når det er nærmere 40 grader har det lite å si. Men så handler ikke 17. mai om varmen fra sola, men om varmen mellom mennesker.
Gjorde dagen til en festdag
I Norge har jeg bestandig vært en stor tilhenger av 17. mai. Tog, is og pølser og det å få lov til å legge til rette for den samme stemningen i Medan Indonesia var fint.
I Norge samles mange til 17. mai-frokost. Noe som ikke går her, da 17. mai fremdeles er en vanlig dag, og vi tok derfor med vaffeljernet til kontoret og stekte vafler til alle våre fantastiske medarbeidere som en god start på festdagen.
Et mektig symbol
Videre gikk det slag i slag for å gjøre alt klart før innrykk kl. 16. Da hadde vi invitert alle på kontoret og deres familier. I tillegg kom naboer og venner fra mange ulike nasjoner.
17. mai-festen vår besto av det en 17. mai-fest skal bestå av. Konkurranser som ringkast og fiskedam, potetløp og svampekasting. Pølser, (ris), kake og is. Og det i seg selv var fantastisk. Men det som gjorde mest inntrykk, var når vi gikk i tog sammen. Nesten 100 stk. I ulik alder, fra ulike land og med ulik tro. Et mektig symbol på samhold og glede. Og Jesus var midt iblant oss, som det står i Matteus 18,20.
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
17. mai ble ikke arrangert med tanke på forkynning. Vi sang for maten, men ellers ikke noe mer fokus på det. Men når vi gikk der i toget, flere av ulik tro sammen med det fineste flagget av alle flagg i hånden. Jeg vet ikke hva andre tenkte, men det var mektig for meg, nemlig at korset fikk prege gatene i Tasbi, Medan, Indonesia den dagen.
