Vredens eller fredens vei?
Da Aldayr fikk en personlig relasjon til Gud, begynte en reise fra uro og sinne til håp og fred. Møtet med bibelhistoriene og et levende kristent fellesskap forandret livet hans.
En høstdag i Cusco (hvis man da kan snakke om årstider på den måten i et område hvor man ellers mest opererer med tørke- og regntid) blåste visne blader over føttene våre i parken der vi satt.
I samme øyeblikk nevnte den unge 18 år gamle mannen jeg snakket med, at han på et dåpsopplæringskurs i den katolske kirken hadde fått høre at han var som et skittent eller flekkete stykke papir (det spanske ordet «hoja» betyr både et stykke papir og et blad), og at det i dåpen ville bli gjort hvitt igjen.
Jeg kunne ikke unngå å se på de skitne, visne bladene som fløy rundt oss i ettermiddagsvinden, tenke på blad-betydningen av ordet «hoja» og koble dem til menneskers åndelige situasjon før dåp og tro. «Vi flakket alle omkring som sauer uten hyrde» (Jesaja 53,6) eller «vi blåste alle omkring som visne blader en høstettermiddag i Cusco».
Gudstro, men ikke bibelkunnskap
Slik har Aldayr, som den unge mannen het, også hatt det på noen måter i løpet av oppveksten. Han hadde egentlig aldri vært i tvil om at Gud eksisterte, for foreldrene hans hadde fortalt om Gud fra han var liten og lært ham at man skulle elske og respektere Gud for å få del i hans velsignelse.
Men de var ikke kirkegjengere, og han hadde aldri egentlig hørt bibelhistorier eller hørt om kristne kjernebegreper før dåpsopplæringen i den katolske kirken da han var rundt 10 år.
«Det var spennende å være med på, men etter dåpen fortsatte jeg livet mitt som før. Jeg begynte dessuten å ha vanskeligere for å styre sinnet mitt, ble mer utagerende på skolen og måtte derfor til samtaler med skolepsykologen.»
En ny retning i livet
Slik fortsatte han å gå rundt med mye sinne og voldsomt temperament, helt til han i 2020 tok imot en invitasjon om å bli med på ungdomsmøte i den lutherske kirken i Cusco. Kusinen hans var allerede med i gruppen, og han ble spesielt påvirket av å høre hennes vitnesbyrd om en personlig relasjon med Gud.
«Jeg opplevde at sinnet mitt forsvant i møtet med Guds ord og det kristne fellesskapet, og at jeg fikk en helt ny ro i livet mitt. Jeg ble nysgjerrig på hva Bibelen sa, og jeg ble grepet av lovsangene.»
Han deltok på møtene, selv om faren hans var tilbakeholden med å gi ham lov. Faren holder sterkt fast ved flere katolske tradisjoner og andinske ritualer, og han har ifølge familien ikke lyst til å gi slipp på det, da det vil bety at han ikke kan være en del av de sosiale fellesskapene på samme måte som før. Moren begynte derimot også å bli mer nysgjerrig på kirken samtidig som Aldayr startet i ungdomsfellesskapet.
«Jeg visste ikke helt om jeg skulle stille meg på mors eller fars side. Jeg ville ikke skape konflikt mellom dem.»
Tilbakefall og ny begynnelse
Da koronapandemien kom og hele landet ble stengt ned i to år, inkludert skoler og kirker, opplevde han et tilbakefall der han kom lengre bort fra Gud, og noe av sinnet kom tilbake, noe som blant annet gikk utover søsteren hans.
Men da landet åpnet opp igjen, og han flere ganger hadde blitt invitert med på ungdomsmøter, fikk han lyst til å ha den samme nærheten til Gud som kusinen sin.
«Hun fortalte at hun snakket med Gud under alle forhold, om hun var alene, trengte hjelp eller hadde spørsmål hun ville ha svar på. Et slikt forhold til Gud ville jeg også gjerne ha, og da jeg begynte å gjøre det samme, opplevde jeg faktisk å ha en venn ved min side.»
Selv om han hadde hørt noe om Gud i barndommen, hadde han aldri åpnet en bibel. Der møtte han et budskap om håp og fred. Et budskap om en ny og annen vei enn vredens, fryktens, hevnens og voldens vei. I tillegg var det stort for ham å oppleve mennesker i Bibelen som hadde vært utsatt for langt vanskeligere ting enn ham selv.
«Hvis de kunne klare det, hvorfor skulle ikke jeg også kunne klare det? Hvis deres liv ble forandret, hvorfor skulle ikke mitt også kunne forandres?»
En ny vår
Aldayr har siden intervjuet begynt å studere Bibelen mer på den lutherske kirkens bibelskole CLET, og skal holde sin første preken i kirken i Cusco om en ukes tid.
Høstvinden brakte ikke bare visne blader med seg, men også håp om en vår og en ny begynnelse. Papiret/bladet var ikke bare gjort midlertidig rent. Det var blitt podet inn på det levende treet.
Skrevet av Emil Solgaard, utsending for Dansk Luthersk Mission, som samarbeider tett med Misjonssambandet i Sør-Amerika.
