Endringer på felt

Nå er en ny høst i gang her i Mongolia, og hverdagen har startet. Mange av oss fortsetter med arbeidet vi stod i før sommeren, men det oppleves likevel som om det er store endringer for oss.

I løpet av sommeren har noen avsluttet tjenesten her, og reist til nye oppgaver. Tidligere i vår kom det ut en ny familie med fire barn. De «gamle ettåringene» har avsluttet og reist, og vi har vært heldige og fått tildelt to «nye ettåringer». Dette gjør noe med oss.

Savnet etter de som ikke kom igjen etter sommerferien er merkbart. Noen mistet noen gode kollegaer, mens andre mistet sine nærmeste venner. Kanskje det merkes best i barne/ ungdoms-gjengen. Det som var så gøy, trygt og godt før ferien er plutselig borte. Nå blir det omstilling, nye bekjentskaper skal opprettes, og spenning og forventninger står i kø. Heldigvis er det mange gode venner igjen, og nye er kommet til.

«Ettåringene» som reiste hjem til studier blir savnet, gode kristne unge forbilder har lagt igjen en stor takknemlighet i oss. Nå er det to nye som er på plass, og gleden over å se deres engasjement og tilførsel av ny energi er fantastisk å oppleve. Vi er så glade for muligheten til å bli kjent med dem, og det oppleves som om tomrommet som oppstod blir fylt opp igjen.

Det er en fryd at den nye familien som bor i nabo byen vår blir en del av vårt fellesskap. Nye motiverte utsendinger gir oss pågangsmot og nye impulser som styrker fellesskapet. For barna blir det også gøy å møte hverandre med jevne mellomrom. Når barna trives på felt blir det fort mye lettere for oss foreldre også å utøve vår tjeneste.

Det viktigste for oss blir allikevel å holde oss nær til Jesus. Han har kalt oss til tjeneste, og uten Ham kan vi ingenting gjøre. Vi har derfor jevnlige samlinger gjennom uken med bibelgruppe og andakts samlinger som hjelper oss å holde fokus på oppdraget. Bønnestunder samler oss også til å stå sammen om det som gleder og tynger oss.

Som dette stykket gjenspeiler litt av, blir det mange oppturer og nedturer gjennom tjenesten, og jeg ønsker å oppmuntre dere lesere til å være med i forbønn for alle utsendingene og deres barn. Forbønn er en stor tjeneste som er med å holde arbeidet i gang.

Vil hilse dere med noen vers fra Kolosserne 4, 2-4 som Paulus oppfordret de kristne til: «Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud! Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for. Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent».