Nytt liv i Elfenbenskysten

I august pakket vi tre kofferter hver og satte kursen mot Elfenbenskysten. Som nye utsendinger startet vi på en ny og spennende reise med masse nytt.

For tiden går vi på språkskole og skal bruke et år til å lære fransk. Det er utfordrende, men også givende etter hvert å kunne klare å forstå og uttrykke oss i det som er hovedspråket her.

Varme fellesskap

Vi har blitt veldig godt mottatt, av andre norske familier som allerede bor her og av lokale medarbeidere og folket i menigheten. Den norske fellesskapsfølelsen er sterk, og det er godt å ha andre som kan dele erfaringer og støtte hverandre.

Vi opplever ivorianere som åpne og lett å komme i kontakt med, så vi gleder oss over å knytte nye vennskap.

Kirken i Yopougon har også blitt et spesielt sted for oss. Her har vi funnet fellesskap – selv om kulturforskjellene er store, er vi brødre og søstre. Gudstjenesten er ganske så annerledes enn hva vi er vant med, men det er samme fokus som hjemme. At Jesus er veien, sannheten og livet.

Noe av det som har vært ekstra fint å se, er takknemligheten og gleden i Herren. Og hvor viktig bønn er i hverdagen. Livet er ikke en selvfølge her, god helse er absolutt ikke en selvfølge, det kan være utfordrende å få endene til å møtes, og de har lite. Men de takker Gud for alt og viser stor glede og takknemlighet. I løpet av en samtale blir det ofte sagt «Dieu Merci» - Takk Gud. Her har vi noe å lære.

Høydepunkter

En av ukens høydepunkter er lyttestund med barna i kirken, hvor vi sammen kan synge, leke og lytte til Guds ord. Det er en glede å se barnas smil og entusiasme – en påminnelse om at Gud virker gjennom de små øyeblikkene.

I november hadde vi også gleden av å delta i en stor festmarkering i landsbyen Ouaninou, nordvest i landet. Anledningen var 40-årsjubileet for Misjonssambandet sitt arbeid i Elfenbenskysten. Feiringen samlet både lokalbefolkning og gjester fra Norge, inkludert Grete og Johannes Redse og Gunnhild Skinlo, de første misjonærene her. Det var veldig inspirerende å høre deres historier og se hvordan arbeidet deres har satt spor.

Ouaninou er også stedet vi skal flytte til neste høst, og under besøket fikk vi se landsbyen, kirken og tomten der vi skal bo. Det er en vakker plass, og under feiringen var det nok noe mer folk en vanlig.

Det yret av folk hele dagen. Det var forberedelser til festen, damer satt og forberedte måltider, det ble rigget opp musikkanlegg, bord og stoler og store telt som skulle gi skygge for sola.

Lærerikt besøk

I Ouaninou kommer livet tett på og en får mange anledninger til å være til stede for andre. Vi forstår også det de sier: «Kulturforskjellen mellom Abidjan og Ouaninou er langt større enn forskjellen mellom Norge og Abidjan». Dette gjør oss både ydmyke og spente på hva som ligger foran oss.

Selve turen til Ouaninou var en opplevelse i seg selv. Å reise gjennom landskapet med bil gav oss et glimt av mangfoldet og skjønnheten i dette landet. Det var en stor opplevelse som ga oss en ny forståelse for de geografiske og kulturelle forskjellene.

Nytt og givende

I julen hadde vi besøk av våre tre barn og en vennefamilie. Vi fikk reise rundt og oppleve byen og landet sammen. Veldig fint å vise frem landet. Det var også spesielt å feire jul sammen med våre kjære her i Elfenbenskysten, langt hjemmefra.

Selv om vi innimellom savner Norge, familien der og alt som er kjent, finner vi en ny rytme her, og vi kjenner på stor takknemlighet.

Å starte her nede uten språk og i et fremmed land er til tider krevende, men det gir også mange muligheter for vekst og læring. Vi opplever at vi får mer enn vi gir, og vi ser med forventning frem til alt som ligger foran oss i tiden som kommer.

Magnhild og Morten