Josephine

Feirer gudstjeneste på "vestlig" vis

– Jeg har alltid vært fleksibel, smiler Josephine, som i årevis har arbeidet for NLM i Nairobi. Det kommer godt med når koronapandemien endrer både arbeidshverdagen og kirkelivet.

Josephine heter hun. 46 år, mor til to unge menn på 20 og 27 år. Bosatt i Nairobi og arbeider på «tomta» til NLM/Scripture Mission i Nairobi.

Første gang jeg traff Josephine var da Morten og jeg kom til Kenya i 1995 for å starte vår misjonærtid her. Språkskole var første post vi skulle gjennom, og lokalene lå bare ti minutters gange fra tomta der NLM har sitt hovedkvarter i Kenya.

Vår eldste sønn, Erik, var bare 2,5 måneder gammel da vi kom ut, så Josephine stilte som barnepasser for ham mens vi leste språk. Dette var hennes første arbeidsår på «tomta».

I årenes løp har vi møtt Josephine på Nairobi stasjon i ulike arbeidsroller. Hun har vært hushjelp for mange misjonærfamilier som i årenes løp har bodd og arbeidet her på tomta i Nairobi.  I dag er hun ansvarlig for renhold og klargjøring av gjestehuset som er forbeholdt våre feltmisjonærer. Det er en sann glede å samarbeide med henne i den rollen hun nå har.

Josephine med lille Erik på armen
Barnepasser:Josephine med lille Erik på armen i 1995. Privat

Takknemlig for jobb

Etter sommerferie i Norge der vi blant annet var så heldige å få gjennomført bryllupet til Erik og hans Hanne Lovise, er vi tilbake igjen i Nairobi. Morten som stedlig representant i Øst-Afrika, og jeg selv som «diverse» i disse tider.

Jeg setter meg ned sammen med Josephine under første lunsjdag, og slår av en prat med henne. Vi kommer inn på koronatilværelsen og hvordan den har preget hennes liv.

Josephine er positiv og forteller at det tross alt går rimelig greit. Trass i at hun, sammen med de fleste andre arbeiderne på tomta, har fått redusert stillingene sine fra 100 til 50 %, er hun takknemlig for å ha en jobb å gå til. Mange rundt henne har mistet inntektene sine helt, forteller hun.

 

Annerledes gudstjenester

Jeg spør henne om menighetslivet. Da ler hun hjertelig bare ved tanken og forteller at vanligvis går hun til kirken klokken halv ni om morgenen og er der hele dagen frem til femtiden på ettermiddagen. Hele søndagen settes av til dette.

Nå som koronaen har satt restriksjoner på samlinger, går hun til kirken på «vestlig vis», ler hun. Gudstjenesten starter presis klokken 10:00, og er ferdig presis klokken 11:00. Da blir vi bedt om å gi vår kollekt på vei ut, for deretter å forlate ikke bare kirkebygningen, men området, slik at kirken kan vaskes og klargjøres til de neste 100 personene som ønsker å delta på neste gudstjeneste kl. 12 til 13.

Hun ler hjertelig igjen, og sier at det for så vidt er en fin ordning.

 

Alltid vært fleksibel

Josephine har i årenes løp arbeidet på tomta. Jeg spør hva slags erfaringer hun har gjort seg. Hun tenker seg om før hun svarer.

– Jeg er veldig heldig som har hatt arbeid alle disse årene, forteller hun. – Men det har likevel ikke bare vært lett. Det er opp- og nedturer også her, som på alle andre arbeidsplasser. I perioder har det ikke vært mer enn 50 % arbeid grunnet færre misjonærer på stasjonen. Da har jeg blant annet gått inn som vakt i porten eller som gartner. Jeg har alltid vært fleksibel.

Hun er i disse dager i gang med å bistå med sin arbeidskraft inn mot nedvasking av Den norske skolen sine lokaler på tomta. Igjen viser hun stor fleksibilitet i arbeidet.

 

Herren er vår vokter

Midt i alt med koronasituasjonen har Gud vært god med oss her i Nairobiområdet. Han har gitt oss gode avlinger slik at vi i alle fall slipper å sulte.

Josephine minner meg om bibelverset som står i Salme 121.

 

«Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor kommer min hjelp ifra?

Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.

Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke og sover ikke

Israels vokter.

Herren er din vokter, Herren er din skygge, Han er ved din høyre hånd.

Solen skal ikke stikke deg om dagen, og månen ikke skade deg om natten.

Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid»

 

Disse ordene er gode å få med seg videre inn i en hverdag som for både meg og deg som leser dette, er preget av usikkerhet om hvordan fremtiden vil bli. Ja, og kanskje også morgendagen. Godt å kunne hvile i at Gud leder. Han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter, som også er din og min vokter.

 

Monica Egeland

Utsending