Omveltninger – men fortsatt misjonsglød

Etter 3 år med koronapandemi er jeg for første gang tilbake ved China Lutheran Seminary i Taiwan. Mange ting har skjedd i mellomtiden – og jeg var veldig spent på å se hvordan medarbeidere og studenter har det.

Pandemien kostet økonomisk

Taiwan kom seg forholdsvis bra gjennom pandemien uten drastiske tiltak. En var bare nokså restriktive når det gjaldt innreise for folk utenfra. Ellers var reglene de samme som i mange europeiske land: ansiktsmasker, karantene hjemme og midlertidig stenging av skoler og andre arrangementer.

Likevel hadde pandemien som overalt i verden innvirkning på økonomien – også på kirkenes og seminarets økonomi. Også her betyr mindre møter og arrangementer mindre gaveinntekter.

Særlig vanskelig for seminaret er det at studenttallene var lave de siste årene. Det samme gjelder alle teologiske seminarer på øya. En årsak er nok at folk i usikre tider ikke risikerer å forlate sine jobber for å begynne med en utdannelse for menighetsarbeid.

Optimisme til tross for press

I tillegg til pandemien kommer aktuelt politisk og militært press fra Kina. Den blomstrende kinesiske nasjonalismen gjør «gjenforening» med lille Taiwan til et stort emne. Det som skjer i Hongkong og Russlands krig i Ukraina viser at veien fra nasjonalistisk språk til handlinger ikke er lang.

Jeg husker en tid med lignende trusler fra Kina hvor mange flyttet fra Taiwan til utlandet – også mange kristne, delvis hele menigheter. Jeg var spent på å oppleve direkte den aktuelle stemningen blant Taiwans kristne.

Jeg er positivt overrasket. Stemningen er optimistisk. En gleder seg til å kunne satse på nye planer nå da nesten alle begrensinger er fjernet siden pandemien har sluttet. Trusler fra Kina har en vent seg til. Mange kristne, som taiwanere generelt, er ikke særlig opptatt av politikk og satser på at det nok går bra.

Misjonsgløden lever

Når det gjelder seminaret, er det faktisk bare 5–10 studenter per klasse. Men disse er dyktige og har klare planer om hvordan de skal bruke utdanningen.

Særlig gledelig er det at det finnes flere med et hjerte for interkulturell misjon. Selv om dette temaet alltid har blitt løftet frem på CLS, betydde pandemien at det ble slutt på muligheten til å ta misjonspraksis i andre asiatiske land. Møtene til seminarets misjonsgruppe ble også utsatt i mange måneder. Men nå alt i full gang igjen.

Flere studenter reiser til Thailand om sommeren. To av dem vurderer en langtidstjeneste. Misjonsgruppen som er organisert av studentene selv, samler hver uke omtrent halvparten av fulltidsstudentene!

Taleren på siste misjongruppe-samling var en student som for tre år siden selv var student. Nå er hun i gang med å reise til Nord-Korea i sitt gamle yrke! En annen har reist til Japan for å støtte menighetsarbeid, og et ektepar begynte akkurat som misjonærer blant fremmedarbeidere fra Thailand her i Taiwan.

Det er en glede å se at misjonsengasjement er mer enn et blaff som fort er glemt. Tenk at Gud åpner dørene for taiwanske kristne til noen av de land i Asia med minst kristne!

Omveltninger for lærerne

Seminarets medarbeidere har opplevd store utfordringer i tillegg til pandemien og Kinas politikk: I løpet av disse tre årene mistet de halvparten av fulltidslærerne – rektor sluttet på nokså kort varsel, og fire lærere kan ikke lenger undervise på grunn av sykdom, død eller fordi en av de mer høykirkelige samarbeidskirkene bestemte seg for å opprette sitt eget utdanningssenter.

Men Gud er trofast. Jeg er imponert over hvordan medarbeidere har stått sammen i denne tiden og har tatt utfordringen. Og de har opplevd Guds hjelp helt konkret: I løpet av bare noen få måneder fant styret en midlertidig rektor som møter stor aksept i mange kirkesamfunn.

Pastor Ray Chen, som hadde vært biskop i Misjonssambandets samarbeidskirke og akkurat hadde blitt pensjonist, var villig til å gå inn i stillingen. Han tok masterstudium i luthersk teologi ved CLS, er en kjent predikant og identifiserer seg veldig med seminarets anliggende – å utdanne menighetsarbeidere som er rotfestet i evangeliet.

Det er tydelig å se at det gjør seminaret godt å ha en «pastor» som leder i denne utfordrende tiden. Chen sier selv: «Jeg er pensjonist og har ikke behov for å oppnå noen personlige målsettinger som rektor. Jeg er her for å hjelpe seminaret og mine unge medarbeidere til å finne en god vei videre.»

Ny rektor, men behov for flere

Et stort steg på veien videre er allerede tatt: Framtidig rektor er ansatt fra sommeren 2023. Det er lærer Erwin Chen, som har vært ved CLS i mer enn 15 år, først som student og så som stipendiat og fulltidslærer. Han er en trofast del av medarbeiderflokken og er veldig engasjert for å oppfylle seminarets visjon: «Å utruste Guds tjenere med en dyp forståelse av evangeliet, en skarp forståelse for vår tid, en brennende lidenskap for misjon og en hengivenhet til det pastorale oppdraget.» (CLS sitt visjonsdokument)

Taiwan trenger slike medarbeidere! Det store behovet for medarbeidere vokser stadig, fordi flere blir pensjonister. Misjonssambandets samarbeidskirke mangler blant annet fire fulltidsansatte. Befolkningsstrukturen i Taiwan gjør at det også generelt i samfunnet ikke finnes nok unge for å erstatte de som blir pensjonister.

Her står kirkene og særlig utdanningsstedene foran en stor utfordring – for behovet for kristne menigheter og nye misjonstiltak har ikke blitt mindre!

Meiken Buchholz er utsending for Misjonssambandet som gjesteforeleser ved CLS.