Arkitekttegning av Mats Østang

Arkitekt i tjeneste

Kenya er et land som kjennetegnes av nærhet mange plan. Relasjoner mellom mennesker er viktigere enn hva vi er vant til i Norge. Dyr kommer også mye tettere innpå, både kolibrier, sortglenter, vervetaper og mongoose.

Til og med jorden kjennes tett på kroppen ved det røde, mineralholdige støvet som farger av på klær og bygg. Nærhet og det konkrete karakteriserer også TeFT Familie sitt boligprosjekt i Nairobi. 

 

Arkitekt ble misjonærfrue som ble arkitekt

Som nylig utdannet arkitekt fulgte jeg først bare med min kone Kristine som “misjonærfrue”, men jeg ble ganske fort introdusert til byggeprosjektet for TeFT. Det hadde tidligere blitt utført et skisseprosjekt for boliger, men det var lagt på is. Rammene hadde endret seg i løpet av den ventetiden, og dermed måtte også byggene endres. Der begynte arbeidet mitt.

 

Prosessene i et byggeprosjekt er ganske annerledes i Kenya og Norge, og jeg måtte være parat til å ta uventede utfordringer etter som de kom. En del av uforutsigbarheten i byggenæringen i Kenya skyldes korrupsjon, og alt vi gjorde måtte derfor gjøres nøysomt og gjennomsiktig. Det gikk bra: Prosjektet ble godkjent av byrådet i Nairobi, og har nå kommet godt inn i byggefasen.

 

Det er mer enn hva jeg først så for meg. I utgangspunktet tenkte jeg det var snakk om å utvikle tegninger for så å gi det videre til noen andre før det en dag kunne stå ferdig et par bygg. Etter mange møter, utallige epost-korrespondanser, anbudsrunder, inspeksjonsrunder og kontraktinngåelser begynte entreprenøren å støpe betongdekker til byggene i slutten av juni. Jeg har fått følge alle fasene i prosjektet nært. Jeg er heldig, eller rettere sagt velsignet, som har kunnet bidra med min utdanning og dessuten fått følge opp de første fasene ved konstruksjonen.



Det konkrete og kontraster

Boligene består hovedsakelig av tilhugget lokal stein, rå, men behandlet betong, og en stedegen mineralpuss til bruk på andre vegger. Det blir robuste hus, der detaljer og materialvalg er basert på lokale tradisjoner og klima, for å nevne noe. Den lokale steinen og mineralene brukt i byggene er fremtredende og nesten grove, og blir derfor en kontrast til det grønne, organiske og til tider fuktige uteområdet rundt byggene. En miniatyrskog med opptil 30 meter høye eucalyptustrær står tett inn på husene. Grunnen er av leiremassen black cotton soil, og har helt andre kvaliteter enn den røde, mineralholdige jorden og endrer seg mer i takt med regntidene. Den krydderaktige lukten av vekstene og grunnen er konstant tilstede. Den stødige vinden i bladene på trærne gir en lyd som er stedegent på hele tomten, og gir en unik stemning. Selve naturen oppleves nær og konkret, og man går da fra det tørre, beskyttende og trygge i boligene, til det våte, grønne og eksponerte i naturen umiddelbart utenfor døren. Å bo her blir en av måtene man kommer tett inn på Kenya.

 

Arkitekt ble misjonærfrue som ble arkitekt og som dro hjem igjen
Vi flyttet hjem igjen nå i juli etter nesten to år i Kenya. Vi ser tilbake på to år som har satt solide spor i oss og som vi bærer med videre. Selv tenker jeg å ta en tur og kikke på byggene etter at de står ferdige i slutten av desember og håper at TeFT-familiene vil kunne oppleve dem slik jeg tenkte det.

 

Det er mange meninger om hva det vil si å være arkitekt eller hva slags rolle arkitektur har. Selv mener jeg at å være arkitekt handler om å tjene mennesker, ved å gi dem en opplevelse av rom som spiller på alle sansene, som viser og gir dem noe nytt og som kan gi dem en følelse av å være verdsatt. Slik jeg ser det, knytter dette tjeneraspektet i arkitekturen seg til det Jesus snakket om å tjene andre samt Gud selv, og i lys av dette fortsetter jeg å legge prosjektet og yrket mitt i Guds hender. Det er jo hans, uansett.

Mats Børseth Østang

arkitekt MNAL