Såpelaging gir fellesskap og verdighet
Psykisk sykdom er stigmatisert i Indonesia. Svært mange med psykiske lidelser kjenner seg unyttige og verdiløse for samfunnet og mennesker rundt. Det prøver vi å endre på.
I Indonesia blir mennesker med psykisk sykdom sterkt diskriminert og neglisjert. De holdes utenfor samfunnets fellesskap og goder.
Derfor har Misjonssambandet i nærmere ti år arbeidet for aksept, likestilling og verdi for psykisk syke i byen Medan.
Føler seg som en byrde
De fleste av de psykisk syke som prosjektet jobber med har lite eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Mange blir plassert i et hjørne i hjemmet, i håp om at de gjør minst mulig skade der. Andre har levd og tigget på gaten så lenge de kan huske.
Felles for dem alle er at de kjenner seg unyttige, verdiløse og som en ekstra belastning for familien. De er kun en byrde og en utgift, og bidrar på ingen måte inn i familiens inntekt eller velvære.
En del omsorgspersoner skammer seg, og naboer og bekjente vil ha minst mulig med dem å gjøre.
Arbeidstrening skaper en mulighet for tilhørighet og mestring i hverdagen
Det siste året har Misjonssambandet sitt prosjektteam i Medan drevet arbeidstrening for psykisk syke. De psykisk syke trenger oppfølging, støtte og veiledning i arbeidet, men de gjør noe, de produserer noe og de yter en tjeneste.
På arbeidstreningen får de kjenne på fellesskapet og det og være sammen om et felles mål, nemlig å lage såpe. På arbeidstrening får de gradvis mer og mer ansvar for prosessen.
De må kjøpe inn råvarene som trengs, de må møte opp, utføre produksjonen og selge det ferdige produktet. De lærer om pengebruk, sparing og salg av produkter.
På grunn av at de får innhold i hverdagen og en rytme på dagen, er det færre av de psykisk syke som får tilbakeslag, og de får kjenne på tilhørighet og mestring i hverdagen.
Fra stygge kommentarer til oppmuntrende ord
De som før kun ble sett på som en utgift av familien, bidrar nå med inntekt og mat for familien. Naboer som før ikke ville ha noe med de psykisk syke å gjøre, tar dem nå imot i døra og kjøper såpe av dem. Unnvikende blikk og nedverdigende kommentarer fra naboer og bekjente er byttet med smil, latter og oppmuntrende ord.
De psykisk syke får arbeidstrening, inntekt og en jobb å gå til. De får kjenne på stolthet, anerkjennelse og fellesskap. De får kjenne på glede i livet.
