Det er ikke mye som minner om jul utenfor i gatene i Indonesia. Likevel har vi hengt opp stjerna i vinduet, forteller Marthe.
Det er lite utenfor som minner om jul. Lufta er varm og fuktig, og temperaturen sniker seg opp over 40 grader. På våre ettermiddagsturer i nabolaget ser vi frodig natur og vakre, fargesprakende blomster.
Sola skinner og lyser opp dagen fra morgen til kveld. Når månen titter frem, smiler den til oss som for å minne oss om at vi ikke er alene.
Her i nabolaget har ingen hus pyntet med julelys. Ved ekvator er det ikke nødvendig å lyse opp mørke, grå og kalde desemberdager.
Likevel har vi hengt opp stjerna i vinduet. Den kom med spesial-leveranse fra Norge året før.
Den henger der og skinner for naboene, som et symbol på stjerna over Betlehem og det nyfødte barnet i krybben. Om lyset som har kommet til jord.
Vi bor i et land der det ikke er lov å fortelle mennesker om vår tro. Men hvis noen spør, har vi lov til å svare. Svare på hvorfor stjerna skinner i vinduet og lyser opp nabolaget.
Vi håper at stjerna vil føre til nysgjerrige naboer og interessante samtaler, om hvem denne stjerna skinner for. Vi ber om å få gå i ferdiglagte gjerninger der juleevangeliet kan deles.
Vi har fått den største gaven av dem alle, og vi ønsker å dele den. Fortelle mennesker om lyset som kom til jord!
«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» Joh 1,9