Layang-layang

Nye i landet og nye i byen, fremmed språk, kultur og mennesker. Langt borte fra alle kjære og alt kjent.

Vi har akkurat landet godt og langt nedi det kjente men likevel så overraskende kulturkræsjet. Savner norsk mat, norsk natur, norsk kultur og mamma (det er lov, selv for ei på 30 år). Alt er så fremmed og fjernt.

Drømmer seg bort

Men her oppe på åskammen, i utkanten av byen, får vi litt avstand fra alt den nye hverdagen har brakt med seg.

Med en nyinnkjøpt drage under armen håper vi på sterke vindkast i dag. Og det får vi. Med øynene festet oppover på dragen som svever så vakkert og fredfullt under den blå himmelen, drømmer vi oss litt bort.

En liten stund der kunne vi vært hvor som helst i verden med en blå himmel over oss. Et lite øyeblikk får vi glemme alt som handler om språklæring, fjerne slektninger, kylling og ris og mageproblemer.

Et øyeblikk med å bare være her, under den blå himmelen, med øynene festet på dragen som flyr og den rungende latteren til ungene i bakgrunnen. Tiden står stille. Helt til dragen stuper og vi blir igjen dratt tilbake til virkeligheten.

Takknemlighet og glede

Nå tre år senere, tenker jeg tilbake på denne dagen og den tiden med stor takknemlighet og glede. Å fly drage er fantastisk. Majestetisk og lekent flyr den høyt over hodene på oss, iallfall etter vi har fått øvd oss litt.

Slike øyeblikk med latter, harmoni og mestring gjør godt for en sliten språkstudent. Men selv på en dag med skolefri og avkopling, kommer vi oss ikke unna muligheten for å lære nok et nytt ord, layang-layang.

Layang-layang betyr drage.