Barn leker i Sihabonghabong

Bursdagen

Fire-åringen som fikk feire bursdagen sin med kake og sin første bursdagspresang.

Han hadde snart bursdag, skal bli fire år. Det er stort for en liten gutt å bli et år eldre. Tidligere har han ikke fått noe selskap på bursdagene sin. Det har ikke vært penger til det. Men i år er det annerledes. Endelig skal han få et bursdagsselskap!

    

Bursdagskake eller presang

Utfordringen er fortsatt penger for familien. De har som regel ikke mer enn akkurat nok til mat på bordet, men de siste ukene har de klart å spare en liten slant som er akkurat nok, til enten bursdagskake eller presang.

Den lille gutten på snart 4 år må altså velge: kake eller presang. For et dilemma for et lite barn. Så moren spurte da: Hva vil du ha, kake eller presang på bursdagen din?

Han valgte kake. Fordi han har alltid hatt lyst til å blåse ut bursdagslysene ... 

      

Bruke fantasien

Dagen kom for den store feiringen, og vi ble invitert med på festen. Vi visste at han ikke kom til å få presang, det hadde de ikke råd til. Men det har vi! Så vi kjøpte en lekebil, og ungene gledet seg så mye til å gi denne presangen til bursdagsbarnet.

De har lekt sammen mange ganger før, og våre barn vet at han ikke har egne leker. De vet at når vi besøker dem, må de være kreative, leke andre leker, bruke andre ting, la fantasien få strømme ut. Heldigvis er barn slik at de leker uansett.

     

Sin første presang

Barna ga gaven til bursdagsgutten. Han reiste seg opp, tok imot med stolte, men samtidig litt sjenerte hender. Han satt seg ned og studerte den, innpakningen, formen, gavebåndet, vekten. Alt ble vurdert og verdsatt.

Det var liksom så stort å få en presang. Det hadde aldri skjedd før. Han holdt på den, kjærtegnet den, beskyttet den. Det var noe stort, dette.

Han var så takknemlig for presangen, uten å bry seg om hva som kunne være inni. Det kunne vente, nå hadde han jo en presang.

     

Vente

Nå skal det sies at i Indonesia er det tradisjon for å åpne pakker etter at besøket har reist hjem. Og slik var det i denne sammenhengen også. Han ventet til vi hadde gått.

Vi vet ikke om han likte gaven. Vi fikk ikke se reaksjonen da han åpnet presangen. Men vi fikk se og oppleve den overveldende lykken av å endelig kunne motta både bursdagskake og bursdagspresang. Så lite for oss, så mye for han.

  

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Ef 2,8.

Marthe Dyve

Marthe Dyve

Utsending