Hjemme i Mongolia

Vi har nå hatt våre første seks uker her i Mongolia. Jeg skal forsøke å gi et lite innblikk i hvordan det har vært for vår lille familie.

Sondre kjenner landet godt fra før. Med tre år på baken som misjonærbarn i Mongolia, og ett år som ettåring, var det litt som å komme hjem igjen for hans del. For meg og Ellie derimot, har det vært litt flere inntrykk å fordøye.

Men, det store kultursjokket har latt vente på seg. Det kan fortsatt komme, og gjør det sikkert snart. Men enn så lenge tror jeg vi ærlig kan si at vi har hatt seks veldig fine, travle og opplevelsesrike uker her i Mongolia.

Hjemmelaget grovbrød

Vi er alle forskjellige. For meg har det vært viktig å få på plass et hjem. Vi har nå bodd tre uker i hovedstaden, Ulan Bator, og vært en uke på konferanse. Etter fire uker i koffert, var det derfor ekstra godt å få åpne døra til vår nye leilighet.

Vi ønsker å tenke at dette skal være hjemme, at denne byen er vår og at menneskene vi møter er våre naboer og en del av vår hverdag. Her skal vi leve livet vårt, og det er spennende.

Vi ønsker at Ellie skal trives, at hun lærer språket og får seg gode venner. At vi som familie kan være med å vitne om Jesus, sammen. Gjennom et hverdagsliv blant ikke-troende.

Vi har egentlig kommet oss godt på plass i Vest-Mongolia. Vi har lært at i den grønne butikken uten skilt, på en avstikker på vei ut mot broa, kan vi få tak i mozarella til pizzaen. Vi har funnet ut hvilket mel vi kan kjøpe for å lage godt hjemmelaget grovbrød. Småting.

Men også noen av de enkle tingene som til sammen bidrar til at vi kjenner at dette er hjemme, og som igjen gjør at vi som familie kan trives og leve hverdagslivet vårt her. Da kan vi nyte de normale dagene hvor vi har tid til både å ta imot besøk og å treffe mennesker ute.

Barn, ikke arbeidstaker

Det er godt å være Guds barn. Gud er ikke vår arbeidsgiver. Han er ikke avhengig av jobben vi gjør. Men han ønsker å lede oss, gi oss visdom og gå veien sammen med oss. Og han gjør det. Vi kjenner oss så takknemlige over å få være her vi er, og være trygge på at det er her Gud vil ha oss nå.

Da kan vi ha store forventninger til at han gjennomfører sin plan med våre liv. Så ser vi kanskje ikke resultatene av dette arbeidet her og nå, og kanskje aldri. Men vi skal like fullt få stole på at Gud arbeider.

Jes 55, 8: "For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren".

Vi har nå startet livet vårt her, i tro på at Gud har en plan med det. Så ber vi om visdom, tålmodighet og kjærlighet til å gjøre hans vilje. Det kjennes godt å være hjemme i Mongolia.