Vennskap på flyttelasset

29. juni setter jeg meg på et fly mot Norge, og avslutter da min første periode i Kenya, på den norske skolen - NCS. Jeg flyttet til Kenya i august 2021, og ante lite om hva som lå foran meg.  

Lite visste jeg hvor mye NCS skulle bety for meg og hvor fine vennskap jeg skulle få. Skolen, foreldrene og elevene har fått en stor plass i hjertet mitt, og derfor er det ekstra vanskelig å flytte fra det. I det siste har jeg reflektert litt rundt dette, og det har gått opp for meg at relasjonene jeg har fått gjennom NCS, de kommer til å vare, også i Norge. 

Community er fellesskap 

NCS er forkortelse for «Norwegian Community School», og jeg synes navnet på skolen beskriver veldig godt hva vi er. NCS er mer enn en skole, det er et lite fellesskap, og i det fellesskapet er det barn og voksne som på ulike måter har en tilknytning til Norge.  

I løpet av skoleåret arrangerer vi blant annet idrettsdag, innsamlingsaksjon, juleavslutning og sommerspill. Her samles både store og små, elever og lærere, foreldre, søsken og andre familiemedlemmer. Vårt lille fellesskap blir enda tydeligere på disse arrangementene. 

Dametreff 

I tillegg til arrangementene som skolen arrangerer, så har noen av oss invitert alle mødrene på skolen til diverse dametreff. På disse treffene har vi blitt godt kjent på tvers av kultur og tro.  

Vi er en gjeng damer som er veldig glad i mat, så mat og sosialt er det som står i sentrum når vi møtes. Vi har laget etiopisk mat, vi har lært å lage samosa, vi har spist somalisk mat, fått smake kamelmelk og bakt tradisjonelle norske julekaker sammen. 

Integreringsarbeid 

Skolen vår er en interkulturell skole, og vi ser på NCS som en liten del av det norske integreringsarbeidet, siden mange av elevene er barn av somaliske innvandrere til Norge.  

Det er stor sannsynlighet for at disse familiene vil flytte tilbake til Norge på et tidspunkt, og på skolen vår får både elevene og deres foreldre nære venner blant andre nordmenn – innvandrere og ikke.

Gode venninner 

Jeg har også fått nære venner på skolen, vennskapene med noen av mødrene er de fineste vennskapene jeg har fått i Kenya, de har vært så viktige for meg mens jeg har bodd her.  

Da jeg bestemte meg for å flytte tilbake til Norge, ble jeg lei meg, fordi jeg kommer til å savne disse flotte damene veldig mye. Ikke lenge etterpå gikk det opp for meg at disse mødrene også skal tilbake til Norge en gang, noen drar til og med tilbake samtidig som meg. Når jeg drar fra Kenya, trenger jeg ikke si farvel, men jeg kan si på gjensyn, vi sees i Norge, og det er jeg takknemlig for. Dette er veldig gode venninner og en verdifull kontakt for meg på tvers av kulturelle barrierer.