En ny verden
Vårt første møte med Indonesia har vært kontrastfylt. Her bor fattig og rik side om side, og bønneropene preger lydbildet hver dag. Men Gud er her og bygger sitt rike.
For litt over en måned siden flyttet jeg og familien min til Indonesia. Vi er fortsatt i startfasen av å bli kjent med både landet og menneskene. Det første møtet med Indonesia har på mange måter vært annerledes enn det vi hadde sett for oss.
Gjester i en annen kultur
Landet preges av frodig vegetasjon, varme dager og kraftige regnskyll. Samtidig opplever vi at landet er mer vestlig enn vi hadde forventet. Her finner vi store kjøpesentre og moderne bygninger side om side med enkle hus og fattigdom. Kontrastene er store.
Menneskene vi møter er vennlige, hjelpsomme og arbeidsomme. Vi opplever stor gjestfrihet, og blir stadig minnet om at vi er gjester i et land med en annen kultur, historie og tradisjon enn det vi er vant til.
Tro som en del av hverdagen
Noe av det som preger hverdagen mest, er moskeene som fem ganger om dagen sender ut bønnerop over høyttalerne. Det første bønneropet høres allerede før soloppgang, ofte rundt klokken 04.30. For oss er dette uvant, men det viser også hvor viktig troen er for mange mennesker her.
Religion er ikke bare noe som hører til på en helligdag eller i et gudshus, men er en naturlig del av hverdagen. Midt i dette kjenner jeg på en stor takknemlighet for at jeg kan åpne Bibelen og lese den på mitt eget språk, uten hindringer.
Noen ganger kjenner jeg meg liten. Islam er synlig og hørbar overalt, og vi blir daglig minnet om at vi tilhører en minoritet. Samtidig er det godt å vite at Gud ikke er avhengig av våre evner eller krefter. Vi tror på Jesus Kristus, han som har fått all makt i himmel og på jord. Når vi føler oss små og utilstrekkelige, kan vi hvile i at han er den samme her som hjemme.
Guds arbeid, vår tjeneste
Det gir fred å vite at arbeidet ikke står og faller på oss. Gud bygger sitt rike, og vi får være med som små brikker i det han gjør. Vår oppgave er ikke å overbevise mennesker i egen kraft, men å peke på Jesus gjennom ord og handling. Derfor ønsker vi å møte menneskene her med respekt og kjærlighet, samtidig som vi holder fast ved troen på at Jesus er verdens frelser og håpet for alle mennesker.
Vi ber om at Gud må lede oss, åpne de dørene han vil vi skal gå gjennom, og la oss få være til velsignelse for menneskene vi møter på veien.
"Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene." Sakarja 4,6
