Et land som setter spor

Med sommeren kommer alltid endringer på et felt som Mongolia – og det er ikke annerledes i år. I lokalstaben har det vært noen utskiftninger, og jeg sitter med tre utsendinger som reiser hjem herfra i juni. Jeg har stilt dem noen spørsmål som kan være med på å beskrive Mongolia for den ukjente leser.

Hva er i koffertene?

Første spørsmål går på hva de tar med hjem i koffertene som ikke var forventet?

Her er det mange ulike svar, som kamelsokker, kashmir-luer og -skjerf, en gryte til å lage buuz (mongolske dumplings) og en sølvmedalje i ishockey. Men det er også vennskap og minner om mange koselige besøk hos lokale. Og det å våkne til sol og blå himmel hver dag.

Svaret på ting som blir liggende igjen i Mongolia, er primært vinterklær som skal gis bort til folk som kan trenge det her. Så er tillært språk eller den store språkforvirringen også noe som blir værende. Det er ikke den store bruk for mongolsk i Norge. En ting som heller ikke tilhører hverdagen lenger, er kjøttkvernen – det å kunne kjøpe kvernet kjøtt fra kjøledisken blir godt.

Mennesker med betydning

Hvilke mennesker har dere møtt her i Khovd som har fått betydning for dere?

Her er svarene mange. Det er barna i Grandhagen Aktivitetspark som kommer hver dag og leker. Det er kollegaer på kontoret – både norske utsendinger og det lokale personalet. Vaktene som hilser glade hver morgen og hushjelpen som har laget middag, bakt brød og vasket leiligheten. Så er det elever på Den norske skolen som har forbedret nivået av bordtennisferdigheter hos ettåringen betraktelig gjennom året.

I kirken har det vært fine opplevelser å se barna søndag etter søndag stå framme og synge med energi og fakter. Det har også vært en barnedåp som var utrolig bra å være med på. Det at neste generasjon nå blir opplært i den kristne tro, er fantastisk å være vitne til.

Et siste spørsmål

Siste spørsmål er selvfølgelig hva de kommer til å savne mest fra Mongolia.

Her er det mye godt som kommer frem, som det fine været, byen, butikkene, de fredelige markedsplassene og prisnivået. Bilturer ut i det store landskapet med de vide steppene og under den store blå himmelen. Men også aktivitetsparken blir nevnt – og som en selvfølge: ikke minst alle de hyggelige menneskene.

Det er ikke alltid så enkelt å finne utsendinger til å reise til Mongolia. Men mange av dem som har vært her, har ikke lyst til å reise fra landet. Vi avslutter samtalen med å dele et bibelvers som har fulgt ettåringen gjennom året:

«Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» Jesaja 40,31