Et år i en mongolsk ger

De første fire månedene var livet i ger herlig, og folk som liker teltliv vil kunne følge tankegangen. Frisk luft og tett på naturen hver dag. Her var de største utfordringene å holde ute uoppfordrede gjester – i form av fremmede katter, fugler og edderkopper.

Heldigvis hadde jeg flere innbudte gjester, det var både besøk fra Norge, mine kollegaer og lokale venner som var veldig interessert i å finne ut hvordan en dansk kvinne hadde innrettet seg i en ger.

Og jeg må innrømme at jeg ikke bor akkurat som de lokale. Det er få som har et elektrisk piano som romdeler og kjøleskap med fryser i full størrelse. Å ha innlagt strøm gjør ger-livet veldig enkelt.

Frøs vannet?

Etter mongolsk målestokk var denne vinteren ganske mild. Vi nådde aldri ned på de minus førti grader som vi hadde i fjor, og det var stort sett ingen nedbør, så det var ikke mange gangene jeg måtte fjerne snø fra taket.

Likevel var vinteren ekte nok, og det var lange perioder med stabilt minus 30. Jeg foretrekker å sove i et kaldt rom, og for min del var utfordringen ikke å fyre, men å fyre på rett tidspunkt.

For når ovnen først blir tent med både ved og kull, blir det fort over 30 plussgrader i geren. Så å finne balansen mellom kulde og varme var saken. Min 20 liters dunk over håndvasken frøs aldri til, så min elektriske gulvvarme holdt temperaturen over frysepunktet, akkurat som jeg hadde satset på.

Bolig blant mongoler

Året har gitt meg mye lærdom gjennom dette livet som mange mongolske fortsatt lever. Det bibelverset jeg nettopp har gitt fadderbarnet mitt er fra Fil 3,20, hvor Paulus skriver: «Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus.»

Jeg skal ikke leve resten av livet mitt hverken i ger eller i Mongolia, og uansett kan jeg se frem mot en evighet i himmelen. Men neste år? Ja, jeg tar gjerne et år til i ger, for jeg stortrives med dette livet.