En dag på eldresenteret

Grensepassering

Macao ligger en time med båt vest for Hongkong, og vi må gjennom immigrasjon både ut av Hongkong og inn i Macao. Heldigvis er offentlig transport til å stole på i Hongkong, så syv minutter før båten går, sitter vi ombord.

Klokken halv ti ankommer vi Macao og immigrasjonen er fort unnagjort; en maskin tar bilde av ID-kortet og sjekker at fingeravtrykket på min høyre tommel passer med informasjonen på kortet. 10 sekunder etterpå er vi på vei til taxiholdeplassen og klokka ti er vi på eldresenteret.

Når vi kommer inn, er en ung mann i gang med å lese lokalavisen høyt for de gamle – som enten ikke kan lese selv eller har dårlig syn. Alle følger godt med og enkelte kommenterer det de hører.

Skrive om oss?

Evangeliseringsmøte er noe vi har hatt en gang i måneden det siste året. Vår samarbeidskirke driver senteret, men myndighetene gir mye støtte til driften og det er en del av det offentlige tilbudet til eldre i Macao.

Noen av de eldre har derfor klagd på at det er kristne aktiviteter der, mens de fleste har ønsket oss velkommen. I dag er de blitt vante med dette møtet og ser fram til det.

Klokken halv elleve er det vår tur. Jeg begynner med å si at jeg kommer til å ta noen bilder for å skrive om senteret i Norge. Det skaper overraskelse og spørsmål. Hvorfor vil noen i Norge vite om dem?

Men en eldre dame på første rad sitter med et stort smil og forklarer – kanskje mest til seg selv – at hun kjenner de som startet senteret.

«Jeg kjenner Moldekleiv og de som var før dem, hva var det nå de het, jo: Gillebo. Og alle sammen var de fra Norge.»

Gjenkjennelse

På dette møtet er vanligvis de fleste av brukerne av eldresenteret tilstede, og de har liten eller ingen kunnskap om Bibelen. Vi har derfor bestemt at vi begynner i 1. Mosebok. I dag var det historien om Kain og Abel.

Kain var jordbruker, forteller Carol, hvor mange av dere har drevet med jordbruk? Flere hender går i opp og de forteller hva de dyrket, og et par forteller at de fortsatt dyrker grønnsaker til eget bruk.

Abel var sauegjeter, fortsetter Carol, men sau har vi lite av. Men vi hadde griser, forteller noen av de eldre. Carol fortsetter å fortelle historien, og gjenkjennelsen er stor når det gjelder krangel mellom søsken.

Man kan også føle tristheten når det går opp for dem at Adam og Eva har mistet sine to sønner; den ene er drept og den andre er flyktet.

Men kanskje enda klarere for disse eldre enn for dagens nordmenn ser de Guds nåde til Adam og Eva når de får enda en sønn, Set. Og en av Sets etterkommere er Jesus, verdens frelser.

Når Carol er ferdig med historien er det tid for spørsmål: Hvem var eldst av brødrene? Hvorfor var Kain sint på Abel? Alle som svarer, får godteri. Det er slikt som de eldre spiste da de var små. Kan vi få noen ekstra, spør de gamle, og Carol sier – ja, det er nok til alle.

Så har vi åtte bilder som forteller historien, og de gamle velger tre representanter som prøver å sette dem opp i rett rekkefølge. Med hjelp fra salen får de det til, og applausen er stor. Etterpå er det kake til alle før de går hjem og lager lunsj.

Andre trosartikkel

«Fellesskapsmøtet» starter klokken tre, og her det de kristne eller «spesielt interesserte» som kommer. I dag er vi ni, inkludert noen av de ansatte.

Da flere av dem ikke har andre kristne møter, prøver vi å undervise trossannheter, og i dag er det andre artikkel i trosbekjennelsen.

Jeg gir dem tolv ord og uttrykk som "Født", "Pint", "Guds høyre hånd", "Død", "Dom" – og ber dem prøve å sette dem i rett rekkefølge. Alle er med, og alle har sine meninger.

Ved å gå gjennom hvert ledd ser vi at Jesus er sann Gud og sant menneske. Vi ser hvordan dette passer spesielt til påskebudskapet, at Guds sønn, som også var menneske, ble pint, drept, for ned til dødsriket og stod opp igjen.

I trosartikkelen står det at Jesus sitter ved Guds høyre hånd. Hva gjør han der? Bibelen forteller at han går i forbønn for oss. Det gjør inntrykk.

En av de frammøtte har kreft og to av de frammøtte har menn som har kreft. «Vi ber for dere og med dere, men husk hva vi lærte i dag: Jesus ber for dere!» Vi bruker god tid i bønn før vi avslutter med jordbær og snacks.

Klokken kvart på fem går flere av oss sammen fra senteret til bussholdeplassen. Så er det tur tilbake til Hongkong, to ganger registrering av fingeravtrykk – ut av Macao og inn i Hongkong – og klokken sju er vi hjemme igjen etter en dag i Macao. Neste gang jeg og Carol har ansvaret der er i juni.