Fikk legge merkelappene hos Jesus

Fra morgenen 27. mars til ettermiddagen 28. mars var 60 elever fra førsteklasse (12 år gamle) på Queen Maud Secondary School (QMSS) på Gospel Camp.

Vi begynte med bli-kjent samling på skolen. Gjennom lek og samtaler fikk vi en god start sammen, og vi fikk delt oss inn i 7 grupper.

Stjerner og prikker

Temaet for leiren var «En uvurderlig skatt», og vi brukte ideer fra Max Lucados «Du er unik» i det meste av aktiviteter. 12-åringer er svært aktive. Vi løp, sloss, bygget, hoppet og spilte ball.

Under og etter hver aktivitet fikk deltagerne svarte prikker eller gullstjerner som ble klistret på armer, bryst og panne. Det var aktiviteter der man fikk hjelp av andre eller ble motarbeidet av andre. Noen av elevene var irritert på alle de svarte prikkene de hadde, andre var stolte over gullstjernene sine. Flere var mer likegyldige, det var cirka 50-50 av svart og gull.

Etter middag første dagen fortsatte aktivitetene en time, før noen av lederne fortalte vitnesbyrd.

Mannen med mange merkelapper

En ung mann kom frem med masse klistrelapper på kroppen. Elevene myste og reiste seg for å prøve å lese hva som sto på lappene.

«Dere kan velge to lapper,» sier han. En jente roper ut teksten på en av lappene: «Kan ikke springe!»

Mannen forteller om da han var reserve på skolens stafettlag. I det viktigste løpet det året måtte han inn fordi noen hadde skadet seg. Han hadde den siste etappen og fikk pinnen først av alle. Han var nest-sist i mål.

Etterpå overhørte han to lærere som snakket sammen. «Han kan jo ikke springe,» sa den ene til den andre. Mannen nektet å springe resten av tiden han gikk på skolen.

 «Rappkjeftet!» sier en gutt.

Mannen forklarer at han har mange merkelapper: feit, treig, umusikalsk og så videre. Så han måtte finne noe han kunne, og han ble rappkjefta. Han kunne alltid svare, uansett hva folk sa til ham. Svaret var klart på tunga og kom i stor fart.

Han ble stolt av dette, at ingen kunne målbinde ham, helt til moren til bestevennen kom på besøk en dag. Hun prøvde først å skryte av hans raske svar på alt, men så måtte hun si at sønnen hennes ikke fikk være sammen med ham lenger, fordi han var blitt så frekk i det han sa.

Hvordan bli kvitt lappene?

Mannen forteller om positive og negative merkelapper som har blitt gitt ham av andre. Men det vanskeligste var da han oppdaget at han hadde gitt seg selv mange av disse merkelappene.

Det var han selv som sa at han var ubrukelig, verdiløs og uelskelig (unlovable). Han måtte finne en måte å bli kvitt disse merkelappene på.

Deretter fikk alle elevene også merkelapper som de kunne skrive på. Hvilke merkelapper har andre gitt deg? Hvordan beskriver andre deg? Hva kaller de deg? Hvilke merkelapper har du gitt deg selv? Ungdommene fikk beskjed om å skrive ned alt sammen, så skulle de få en mulighet til å bli kvitt dem.

Gi alt til Jesus

Pastor Ngai kom fram og hadde en kort andakt med et veldig klart og enkelt budskap: Jesus ble spikret til korset for vår synd, for vår skyld. Han gjorde det frivillig, fordi han ville ta bort all synden og skylden. Du kan gi ham alt som tynger deg, alt du har sagt og funnet ut om deg selv. Han vil ta på seg alt som er galt med deg. Du skal få lov til å gi det til Jesus, han som hang på korset fordi han elsker deg.

Etter andakten fikk elevene utdelt transparenter. Nå skulle de få klistre alle de svarte prikkene og gullstjernene på arket, sammen med alle merkelappene de hadde skrevet.

En lærer kom bort til meg og hvisket at jeg måtte ta en prat med en gutt i gruppa mi etterpå. Hans merkelapper var «Han har ingen far», «Hans far slår mor», «skilsmissebarn» og flere med lignende ordlyd.

Men nå var det lagt ned tre svære trekors på gulvet.

«Dersom du vil gi dine merkelapper til Jesus, kan du komme nå. Så skal du få spiker og hammer til å feste dem til korset.»

Det var nesten helt stille i rommet. Alle elevene så på hverandre – bortsett fra denne gutten fra gruppa mi. Han reiste seg først av alle og gikk bort til et kors, fikk spiker og hammer og begynte å hamre. Da han var ferdig, satte han seg stille ned.

Det åpnet døren for de andre, og snart var det mange fremme og spikret.

Etterpå var det samtaler i grupper om hva de hadde opplevd. Men jeg spurte gutten om vi kunne snakke litt på tomannshånd, og det var greit.

Glede og frihet

Gutten forteller meg at foreldrene ikke hadde hatt det godt sammen. Da han var 6 år gammel, ble de skilt, og noen år senere forsvant faren helt ut av livet deres. De vet ikke lenger hvor han er. Dette var det viktigste han kunne skrive ned i kveld.

«Hvorfor gikk du fram og spikret det til korset?» spør jeg.

«Fordi pastoren sa at Jesus inviterer oss til det,» svarer han. «Han ønsker oss velkommen til å gjøre det, han vil ha det.»

«Hva kjente du da du spikret det til korset?»

«Glede! Veldig glede og frihet! Nå er det der på korset, og ikke i hjertet mitt lenger!»

«Er du kristen?» spør jeg. «Tror du på Jesus?»

Gutten rister på hodet. «Nei, jeg kjenner ikke Jesus.» Han forklarer at han har gått på buddhistisk skole frem til nå, og dette er første året han går på en kristen skole.

«Men hvorfor gikk du da fram til korset?»

«Fordi pastoren sa at Jesus ville ha det. Og jeg tok pastoren på ordet.»

«Vil du bli kristen?» spør jeg forsiktig. «Vil du ha Jesus som Herre i ditt liv?»

Han drar på det. «Jeg må bli bedre kjent med ham først!»

Vi snakker sammen om Jesus og troen. Hele kroppsholdningen hans er som en mann som har båret en tung byrde i lang tid, men som nå har fått lagt den fra seg.

Det største spørsmålet

Neste dag er det mye tid til samtaler i grupper, litt vitnesbyrd og opplysninger om skolelag og ungdomsgrupper i kirke og på skolen – og før de tar bussen hjem, må de svare på et spørreskjema på nett.

Et av spørsmålene er om de har tatt imot Jesus på leiren.

Tretten svarer «ja». Gutten er en av dem.